KI-kuttene var bare halve feilen
Selskaper som kuttet folk og satset på KI, henter nå ansatte tilbake.
Hvorfor ikke skattefradrag på vellykket FoU?
Norge gir skattefradrag kun til forskning som mislykkes, ikke til forskning som lykkes. Det bør det bli slutt på.
Det pågår en debatt i DN om hvorvidt vi bør beholde Skattefunn. Ordningen er primært relevant for små og nyetablerte bedrifter, og kommer som en ekstra støtte oppå de vanlige skattereglene for forskning og utvikling. Men de vanlige reglene har et problem ingen har nevnt: I Norge gir utviklingskostnader skattemessig fradrag bare når prosjektet mislykkes. I de fleste andre land gir de fradrag uansett.
Mer formelt heter det i skatteloven § 6-25 at dersom kostnadene er «knyttet til konkrete prosjekter som kan eller er blitt til et driftsmiddel» så må det aktiveres – det vil si at de ikke kan kostnadsføres. Men alle FoU-prosjekter «knytter» seg vel til konkrete prosjekter. Bedrifter driver ikke med FoU for moro skyld, men for å utvikle produkter, teknologi og verdier.
Kun om FoU henger sammen med et avskrivbart driftsmiddel eller en tidsbestemt rettighet kan det utgiftsføres over tid gjennom avskrivninger. Lønnsomme FoU-investeringer som har ubestemt eller «evig» liv gir aldri skattemessig fradrag. Dette betyr at Erik Sauar tar feil når han skriver at bedrifter med overskudd får fradrag for FoU (DN 21. juli).
Derimot får man fradrag for FoU dersom investeringene er mislykkede. I skattespråk: dersom verdifallet er «åpenbart». Det er et underlig skatteincentiv. Man får altså ikke skattefradrag for vellykket FoU, som jo skaper overskudd og gir skatt til samfunnet, men får trekke fra utgiftene dersom FoU-investeringen er mislykket.
Og Norge står her i en særstilling i negativ forstand:
- Danmark har i lang tid hatt fullt skattefradrag for alle FoU-kostnader, vellykket eller ei. Fra 2028 får man til og med 120 % fradrag.
- I Finland er det tilsvarende: fullt fradrag for alle FoU-kostnader, samt 50 % tilleggsfradrag for egne FoU lønninger og -tjenester, samt tilleggsfradrag for økning i FoU-kostnader.
- Storbritannia gir fullt fradrag for alle FoU-kostnader, samt en kredittordning.
- Sverige har en litt annen ordning med fradrag i arbeidsgiveravgiften for all lønn til FoU-ansatte, og har foreslått 300 % fradrag for lønn til FoU-ansatte fra 2027.
Er det rart at FoU-nivået er lavere i Norge enn andre land vi bør sammenligne oss med, når det ikke er incentiver til å foreta vellykkede FoU-investeringer i Norge?
Skattefunn-ordningen er sikkert vel og bra den, men den har en maksgrense på effektivt fradrag på 4,8 millioner. Til sammenligning hadde Novo Nordisk samlede FoU-utgifter på cirka 75 milliarder kroner i 2025, og på over 340 milliarder kroner siste ti år. Med norske regler ville disse kostnadene i all hovedsak vært uten skattemessig fradrag. I Danmark gir de derimot fullt fradrag (med samme skattesats på 22 prosent i begge land). I Danmark har Novo Nordisk fått FoU-investeringene redusert skatten med cirka 17 milliarder kroner i 2025, og 75 milliarder kroner siste ti år. Likevel er Novo Nordisk Danmarks største skattyter.
Hvorfor i all verden skulle Novo Nordisk heller foretatt disse investeringene i Norge? Skattefunn-ordningen i Norge ville vært en dråpe i havet for dem.
Skattefunn kan gjerne bestå som et virkemiddel for mindre oppstartsselskaper. Men det viktigste grepet for å øke norsk forskning og utvikling ligger et helt annet sted: gi fullt og umiddelbart fradrag for alle FoU-kostnader, enten prosjektet lykkes eller ei.
Innlegget var først publisert i DN 25. juli 2026.
Telenors børsras er en dom over ledelsen
Telenor skylder børsfallet på urolige markeder. Men markedet straffer selskapet hardere enn børsen for øvrig, fordi selskapet ikke oppfattes som innovativt.