En partssammensatt gruppe har nå ferdigstilt arbeidet om regulering av innleie av selvstendige konsulenter. Gruppen ser ut til å unnlate å svare på oppdraget, og vegrer seg for å trekke en konklusjon, skriver Torstein Nesheim.
En ny utredning om regulering av oppdragstakere kan åpne for en viss liberalisering, på lang sikt.
I 2023 fant det sted en innstramming i bruken av innleide arbeidstakere. Samtidig ble arbeidstakerbegrepet i Arbeidsmiljøloven (AML) klargjort, noe som gjorde det vanskeligere å benytte oppdragstakere. Reaksjonene var særlig sterke hos konsulenter som jobbet under kundebedriftens ledelse, og som opplevde at markedsmulighetene ble av innskrenket.
En partssammensatt gruppe har nå ferdigstilt arbeidet om regulering av oppdragstakere. Bestillingen fra daværende arbeidsminister Tonje Brenna var «å sikre behovene til både selvstendige rådgivere og konsulenter, samt oppdragsgiverne, uten å svekke de viktige innstrammingene vi har gjort». Mange har framstilt klargjøringen av arbeidstakerbegrepet i AML i 2023 som et dødsstøt for konsulenter (as-meg-selv, enkeltpersonforetak og frilansere) som jobber under kundebedriftens ledelse.
Et mulig utfall av arbeidsgruppen var en klargjøring av dette yrkesforbudet, hvor bruk av slike oppdragstakere ikke er tillatt når man utfører arbeid for en virksomhet, løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og er underordnet kunden gjennom styring, ledelse og kontroll.
Arbeidsgruppen har andre og mindre strenge konklusjoner. For det første er det enighet om at spørsmålet ikke er juridisk avklart. Det er behov for mer veiledning og informasjon om når det foreligger et selvstendig oppdrag, altså når man kan benytte oppdragstakere. Departementet bør derfor utarbeide en veileder, i samråd med berørte organisasjoner i arbeidslivet. Veilederen bør angi når det kan være grunnlag for å inngå oppdrag med disse konsulentene, sier arbeidsgruppen.
Denne (manglende) konklusjonen i utredningen skal sendes ut på høring. En første kommentar er at arbeidsgruppen (i en grundig utredning på 162 sider) ser ut til å unnlate å svare på oppdraget, og vegrer seg for å trekke en konklusjon.
En annen mulighet er at departementet har avgrenset oppdraget på en slik måte at man ikke fikk anledning til å se § 1-8 og konsulentbruk i en større sammenheng, noe som gjorde det vanskelig å svare på utfordringen «å sikre behovene til både selvstendige rådgivere og konsulenter, samt oppdragsgiverne, uten å svekke de viktige innstrammingene vi har gjort».
Et viktig spørsmål er om dette utfallet er et utilsiktet resultat av en kompleks prosess, eller et ønsket utfall for å håndtere det reelle dilemmaet som Ap-statsrådene har opplevd. Uansett vil denne konklusjonen trekke avklaringen av regelverket ut i tid. Hvis man i tillegg trekker inn at det bare er den ene parten («de konsulentvennlige») som har deltatt i debatten siden vinteren 2023 – har vi et demokratisk problem?
Det andre utfallet er at arbeidsgruppen er delt på midten når det gjelder særregler for konsulenter. Halve arbeidsgruppen foreslår en særregel som gir adgang til å benytte selvstendige konsulenter og rådgivere med eget aksjeselskap, men som ikke dekker enkeltpersonforetak og øvrige frilansere. Dette betyr at as-meg-selv endrer status til bemanningsforetak, og at dette forstås som et tre-partsforhold. § 14-12 i AML legges til grunn, og innleieunntaket gjelder: As-meg-selv kan benyttes når man har spesialkompetanse og utfører arbeidet i klart avgrenset prosjekt.
Aktuelle utfordringer ved dette forslaget er det nye skillet mellom as-meg-selv og enkeltpersonforetak, hvem partene i slike selskap er, og om dette skillet bare skal gjelde for konsulentbransjen. Her kan bransjetilpasningen bidra til større, heller enn mindre kompleksitet. I tillegg bygger prosjektfokuset i innleieunntaket på svak faglig forståelse, og neglisjerer økt etterspørsel etter konsulenter i produktteam.
De øvrige medlemmene i utvalget er uenig i dette forslaget og hevder at: «selvstendige konsulenter og rådgivere har en relativt vid adgang til å selge sine tjenester som oppdrag» (side 56, min utheving). Dette er en påstand som med fordel bør framføres, og utfordres, i den offentlige debatten.
Innlegget var først publisert i Altinget 9. april 2026.