Det er lite realistisk at kjernekraft kan bidra i Norge før rundt 2045.
Linda Nøstbakken
Kjernekraftutvalget: Lite lønnsomt i Norge
Utvalget anbefaler ikke å starte en prosess for kjernekraftutbygging i Norge nå, men går inn for at Norge bygger opp mer kompetanse på kjernekraft.
Kjernekraftutvalget leverer i dag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).
Utvalgets 12 medlemmer har utredet kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.
Tydelig bilde
– Analysene våre viser et tydelig hovedbilde. Med dagens kostnader og de kraftprisene vi realistisk kan vente framover, framstår det ulønnsomt å investere i kjernekraft i Norge nå, sier Linda Nøstbakken.
Hun er medlem i Kjernekraftutvalget. Nøstbakken er forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå og professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.
Utredningen gir en samlet vurdering av de samfunnsmessige fordelene og ulempene ved kjernekraft i Norge – også sammenliknet med andre utviklingsspor i kraftsystemet. Det inkluderer vurderinger av strøm og teknologi, og også ringvirkninger som sysselsetting, næringsutvikling, nye verdikjeder, etiske spørsmål og samfunnsaksept.
kommer for sent
Utvalget har gjort omfattende bedrifts- og samfunnsøkonomiske analyser. Konklusjonen er tydelig:
Skal kjernekraft bli lønnsomt, må enten kraftprisen mye opp eller investeringskostnadene dramatisk ned.
Kjernekraftutvalget
- Offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen i juni 2024.
- Har vurdert om kjernekraft kan bli en aktuell kraftkilde i Norge.
- Har sett på både økonomi, tidsbruk, teknologi, sikkerhet, avfall og regelverk.
- Ledet av Kristin Halvorsen og består av 12 medlemmer.
Men selv med optimistiske forutsetninger kommer kjernekraft for sent til å løse kraftbehovet vi står overfor de neste tiårene, mener utvalget.
mangler kompetanse
– Det er lite realistisk at kjernekraft kan bidra i Norge før rundt 2045, sier Nøstbakken.
– Dermed kommer kjernekraft også for sent til i særlig grad å bidra til at vi når de norske klimamålene frem mot 2050.
Kjernekraft i Norge
- Norge har ingen kjernekraftverk i drift.
- Kjernekraft ble sist utredet av et offentlig utvalg i NOU 1978:35.
- I 1986 slo Stortinget fast at kjernekraft ikke var en aktuell energikilde i Norge.
- Debatten er blitt aktualisert igjen de siste årene, blant annet som følge av økt kraftbehov, teknologiutvikling og lokale initiativ.
Utvalget peker i rapporten på at Norge, som per i dag ikke er et kjernekraftland, ikke har komparative fortrinn innenfor kjernekraftproduksjon. Vi mangler også viktig kompetanse.
De er likevel positive til kjernekraft som mulig energikilde for Norge.
De anbefaler at Norge etablerer et kompetanseprosjekt for kjernekraft slik at det kan bli lettere og raskere å etablere kjernekraft i Norge senere, hvis det da vurderes som aktuelt.
Subsidier?
– Spørsmålet om subsidier blir derfor relevant. Kan staten løfte en bedriftsøkonomisk ulønnsom teknologi dersom man mener den gir ekstra verdi? Flere land har gjort dette. Men i Norge er argumentene svake.
Spørsmålet om subsidier blir derfor relevant.
Linda Nøstbakken
I et vannkraftbasert kraftsystem med magasiner og stor fleksibilitet er slike ekstra gevinster i liten grad til stede, ifølge utvalget. Utvalget finner heller ikke tegn til markedssvikt av betydning eller andre forhold som kan begrunne særskilt støtte til kjernekraft.
– Dette er et lønnsomhetsproblem, ikke et markedssviktproblem. At noe ikke er lønnsomt uten subsidier er på ingen måte ensbetydende med at det foreligger markedssvikt.
Følg pressekonferansen og seminaret
Fagseminar
Etter pressekonferansen arrangeres et fagseminar der utvalget går mer detaljert inn i arbeidet sitt.
Der skal de blant annet diskutere den teknologiske statusen for kjernekraft globalt, hvor sikker teknologien er og hvilken kompetanse som kreves.
De skal også utdype vurderingene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, framtidig kraftbehov, behovet for ulike systemegenskaper og hvor stor risiko samfunnet bør ta.
I tillegg vil seminaret handle om regelverk og myndighetsavklaringer for nye kjernekraftland, internasjonale erfaringer, sikkerhet og ikke-spredning, etiske avveininger og oppslutning i befolkningen.
To NHH-forskere inn i Omstillingskommisjonen
Isabel M. Hovdahl og Linda Nøstbakken blir medlemmer i den mye omtalte Omstillingskommisjonen.