Førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien.
Kjell G. Salvanes
Derfor gjør yngstebarna det svakere
De yngste i søskenflokken gjør det dårligere enn sine eldre søsken. Mindre utdanning og lavere lønn er svært ofte konsekvensene av å komme sist til verden.
For 20 år siden gjorde NHH-professor Kjell G. Salvanes, Sandra Black og Paul Devereux en studie på familie og fødselsrekkefølge.
Denne uken kom en ny vitenskapelig artikkel, gjort av andre forskere. Også de har undersøkt dette fenomenet.
– Mønsteret er akkurat det samme, sier professoren ved Institutt for samfunnsøkonomi og Deputy Director ved Senter for fremragende forskning FAIR.
Funnene fra 2005 brøt med tidligere forskning som påsto at det er familiestørrelsen som er avgjørende for barnas fremtid.
Fødselsrekkefølgen
Det er nemlig en tendens til at barn fra store familier har mindre utdanning og lavere lønn enn barn fra små familier.
Studien The More the Merrier? (se faktaboks) viste at det ikke var familiestørrelsen som var avgjørende, men fødselsrekkefølgen.
– Førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien. De påfølgende barna gjør det så gradvis dårligere. Og det gjelder ikke bare utdanning - både lønnsnivå og sannsynligheten for å ha heltidsjobb synker i takt med nummeret barnet har i fødselsrekkefølgen, sier Salvanes.
The More the Merrier?
The More the Merrier? The Effect of Family Composition on Children's Education, publisert i Quarterly Journal of Economics. Av Kjell Gunnar Salvanes, Sandra Black og Paul Devereux. Den bygger på folketellingsdata og registerdata og inkluderer store deler av den norske befolkningen fra 1912 til 1975.
Barn nummer fire og fem i gjennomsnitt har ett år mindre utdannelse enn barn nummer en. Studien viste også at kvinner som er født sist oftere blir tenåringsmødre enn sine førstefødte medsøstre.
Det er vel etablert at tenåringsmødre gjør det dårligere i utdannings- og arbeidsmarkedet.
– Generelt viste studien veldig tydelige resultater, sier Salvanes.
Ny studie: Germs in the family
Forskningen vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Den er mye sitert i akademia og dekket i en rekke medier, også denne uken. Den nye studien Germs in the Family ble omtalt i The Economist.
"Germs-studien" utdyper hva som ligger bak forskjellene:
Er det foreldrene som oppfører seg annerledes mot yngstebarnet – eller kan de små barna være mer utsatt for smitte og sykdom enn eldstebarnet?
Den eldste får mer alenetid med foreldrene.
Kjell G. Salvanes
– Gjør ikke noe galt
– Da vi publiserte vår vitenskapelige artikkel, pekte vi på to mulige forklaringer. Den ene er ganske mekanisk: Foreldre bruker mindre tid på den yngste. Den eldste får mer alenetid med foreldrene, sier han.
Det er fortsatt en sentral del av forklaringen, mener han.
– Foreldre har bare en viss tid. Når nummer to kommer, og senere nummer tre og fire, blir det mindre tid på hver. Vi fant jo en ganske jevn forskjell mellom én og to, to og tre, tre og fire – innenfor samme familiestørrelse, sier Salvanes.
Han understreker samtidig at dette ikke handler om at foreldre gjør noe galt.
– Det handler om rammene og å få hverdagen til å gå opp i småbarnsfamilier.
Den andre forklaringen forskerne var opptatt av da, handler om læring mellom søsken.
– Psykologer har også trukket fram at den eldste kan få en slags oppdragende rolle overfor de yngre. Når du må vise, forklare og lære bort hvordan ting gjøres, kan det også være en fordel for deg selv. Du kommer inn i en modus der du trener på å formidle og strukturere kunnskap, sier Salvanes.
En tredje forklaring
Den nye studien løfter altså fram en tredje mulig forklaring: sykdom.
Forskerne finner at yngre søsken har klart høyere risiko enn eldre søsken for å bli innlagt med alvorlig luftveissykdom i sitt første leveår. Slike tidlige helsesjokk kan hemme utviklingen, sette dem tilbake sammenliknet med jevnaldrende og bidra til lavere lønn senere i livet.
Det rører ved noe veldig mange er opptatt av.
Kjell G. Salvanes
Salvanes mener den nye forklaringen er både interessant og plausibel. Han peker på at det ikke nødvendigvis er sykdom i seg selv som er det avgjørende, men timingen.
– Det kan være tidspunktet sykdommen kommer på, og kanskje hvor ofte de blir syke helt tidlig i livet, som betyr noe, sier han.
I den nye studien mener forskerne at sykdom kan forklare omtrent halvparten av forskjellen mellom første- og andrefødte, mens resten kan handle om at førstefødte får mer oppmerksomhet fra foreldrene.
At temaet vekker interesse, overrasker ikke Salvanes
– Vi lurer jo på hvordan søsken kan bli så ulike, og hva foreldre gjør med første, andre, tredje og fjerde barn. Det rører ved noe veldig mange er opptatt av, avslutter han.