Mer rapportering – mindre åpenhet
Da selskaper ble nødt til rapportere om skattepraksisen sin, leverte de mer tekst, men ikke mer innsikt, skriver Elisa Casi i DN.
Skattetrikset fra Facebook er et velkjent smutthull
Det som kan se ut som et nisjefenomen på Facebook, er et velkjent problem for oss som forsker på skatt og selskapsstrukturering.
Denne uken avdekket NRK hvordan bedriftseiere kjøper og selger selskaper for å skaffe seg fremførbare underskudd. Den famøse Facebook-gruppen fikk stor oppmerksomhet.
Selskaper med betydelige opparbeidede underskudd ble lagt ut for salg – annonsert som en «skattefordel» klar til å utnyttes. Budskapet var enfakelt: Kjøp selskapet, slå det sammen med din egen virksomhet, og bruk de gamle underskuddene til å kutte fremtidige skatteregninger.
For folk flest kan dette fremstå som en snedig nisjeaktivitet. For oss som forsker på skatt og selskapsstrukturering, er det et kjent fenomen. Muligheten til å gjøre tap om til en verdifull ressurs er ikke unik for Norge. Tvert imot har myndigheter verden over kjempet med problemstillingen i flere tiår.
Reglene er i utgangspunktet enkle: Overskudd skattlegges med en gang, mens underskudd kan fremføres og brukes til å redusere skatt senere. Dermed får tap en verdi. Det åpner for at selskaper kan kjøpes opp – ikke fordi noen har tro på virksomheten, men fordi gamle tap kan brukes som skattemessige skjold.
For å hindre slik omgåelse, innførte lovgivere i flere land såkalte «anti-loss trafficking»-regler. De innebærer at dersom et selskap gjennomgår større endringer i eierskap eller virksomhet, mister det retten til å bruke gamle underskudd. Slike regler finnes i de fleste europeiske land, inkludert Norge.
Men fungerer de?
Våre analyser tyder på at svaret er ja – delvis. Forskningen viser at antallet transaksjoner med tapsbringende selskaper falt med rundt 30 prosent etter at reglene ble innført i Norge. Domstolene har også slått ned på tilfeller der skattemotivet var det bærende.
Et kjent eksempel er Asker Eiendoms oppkjøp av Armada Eiendom i 2007. Armada hadde 35 millioner kroner i opparbeidede tap, som ble brukt til å motregne leieinntekter. Høyesterett slo fast at dette primært var et skattetilpasset oppkjøp, og avviste fradraget.
Så langt, så vel. Men enhver regulering har en bakside: Stramme regler kan også ramme de virksomhetene samfunnet ønsker å støtte. Oppstartsbedrifter og unge selskaper taper ofte penger i de første årene. Hvis slike tap mister verdi ved en fusjon eller et eierskifte, kan selskapene bli mindre attraktive for investorer.
Fusjoner som kunne ha reddet arbeidsplasser eller brakt nye ideer på markedet, kan bli lagt bort. Spesielt i næringer som teknologi og bioteknologi, der risiko og underskudd i startfasen er en del av spillet.
For strenge regler kan svekke vekst og innovasjon. Nettopp derfor er de norske reglene utformet med visse unntak, slik at underskudd kan videreføres under gitte vilkår.
Episoden med Facebook-gruppen minner oss om at smutthull aldri er helt lukket. Den viser også hvor krevende det er å balansere hensynet til rettferdig skattlegging og behovet for et dynamisk næringsliv.
Dersom reglene er for liberale, kan de undergrave skattegrunnlaget og svekke tilliten til systemet. For strenge regler kan hindre reell omstilling, entreprenørskap og produktivitetsvekst.
Reguleringen av «loss trafficking» er derfor et klassisk eksempel på politikernes dilemma: Hvor skal grensen trekkes?
Å bevare skattegrunnlaget er avgjørende. Samtidig må vi være varsomme med å kvele investeringer og nyskapning. Facebook-saken bør derfor ikke avfeies som en kuriositet, men ses som en påminnelse om at reguleringen hele tiden må finjusteres.
Hvis vi vil sikre både skatteinntekter og entreprenørskap, må debatten handle om mer enn enkeltsaker. Den må dreie seg om hvordan vi best kan balansere hensynet til statens inntekter og behovet for et nyskapende og omstillingsdyktig næringsliv.
Innlegget var først publisert i DN 29. august 2025.
Misforstår om formuesskatt og avkastningskrav
Formuesskatten reduserer investors inntekter, men reduserer samtidig investors avkastningskrav. De to effektene utligner hverandre, og norske og utenlandske investorer setter samme verdi på prosjektet.