Seiglivede myter om formuesskatt
Debatten om formuesskatten er full av myter. Her avliver vi fire av de mest seiglivede.
Vi møter disse påstandene igjen og igjen:
1. «Formuesskatten svekker ikke privat norsk eierskap»
2. «Formuesskatten påvirker ikke verdiene til private norske eiere»
3. «Formuesskatten reduserer ikke investeringsviljen til private norske eiere»
4. «Skattebelastningen for private norske eiere er svært lav»
De blir ikke riktigere av den grunn.
- Myte 1: «Formuesskatten svekker ikke privat norsk eierskap»
Formuesbeskatning innebærer at staten overtar en andel av aksjeformuen til private norske eiere. I børsnoterte selskaper tilsvarer dette en eierandel på 20–25 prosent. For eiere av unoterte selskaper fungerer statens skattekrav som en gjeldsforpliktelse og kan utgjøre 15–20 prosent av selskapets verdi.
Konsekvensen er at private norske eiere bare kan reinvestere 75–85 prosent av overskuddet. Staten, stiftelser og utenlandske eiere kan derimot reinvestere alt. Over tid legger dette til rette for at utenlandske aktører og institusjoner øker sin andel av norsk næringsliv, mens private norske eiere blir sittende igjen med stadig mindre.
Formuesskatten svekker derfor privat norsk eierskap.
- Myte 2: «Formuesskatten påvirker ikke verdiene til private norske eiere»
Formuesbeskatning av børsnoterte selskaper er tema i en artikkel av Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup (International Tax and Public Finance, 2022). Et sammendrag ble publisert i NHH Bulletin i 2021. Der hevdes det at en aksje eller et prosjekt har samme verdi for utlendinger som for norske private eiere.
Det stemmer ikke. For en norsk privat eier reduserer formuesskatten verdien med en prosentandel som tilsvarer skattens andel av selskapets inntjening. Bjerksund og Schjelderups resonnement bygger på den urimelige forutsetningen at norske eiere fortsatt eier 100 prosent selv etter at staten har tatt sin del. I så fall kunne staten beslaglegge nesten hele verdien av private selskaper gjennom formuesskatt, uten at det reduserte verdien for eierne.
Som Peer Gynt sier: «Hvor udgangspunktet er som galest, blir resultatet tidt originalest.»
- Myte 3: «Formuesskatten reduserer ikke investeringsviljen»
For private eiere av børsnoterte selskaper fungerer skatten i realiteten som en eierandel for staten. Den varierer med selskapets verdi og påvirker derfor, i teorien, ikke de øvrige eiernes investeringsadferd.
Men for eiere av unoterte selskaper er situasjonen en annen. Her beregnes skatten på bokførte verdier, som ofte har liten sammenheng med markedsverdier. Skatten får dermed samme risikoprofil som en gjeldsforpliktelse. For å kunne betjene denne gjelden – også i dårlige tider – må eieren ha formue. Men formuen reduseres nettopp av skatten.
Resultatet er at eierne ser seg tjent med å redusere risiko, enten ved å nedbetale annen gjeld eller ved å velge tryggere, men mindre lønnsomme prosjekter.
Begge deler betyr lavere investeringsvilje og svekket verdiskaping.
- Myte 4: «Skattebelastningen er svært lav»
Myten om lav norsk eierbeskatning får støtte i en artikkel av Petter Bjerksund, Arnt Ove Hopland og Guttorm Schjelderup (i Nordic Tax Journal, 2024). De anslår at total eierbeskatning av velstående norske investorer har vært så lav som 14 prosent i perioden 2004–2018.
Men estimatet bygger på svake forutsetninger. Blant annet legger de til grunn en gjennomsnittlig selskapsskatt på bare 13 prosent – mindre enn halvparten av den nominelle satsen. Dette skyldes feilaktige gjennomsnittsberegninger og et snevert selskapsutvalg, basert på et enkelt snitt av prosentvis effektiv skatt fra ukonsoliderte regnskaper.
Til sammenligning har NHH-forskerne Finn Kinserdal og Aksel Mjøs beregnet en effektiv selskapsskatt på rundt 20 prosent gjennom en grundigere analyse av de samme dataene.
Videre antar Bjerksund, Hopland og Schjelderup en urealistisk lav formuesskatt for unoterte selskaper, basert på bokførte verdier som utgjør knapt en tredjedel av beregnede markedsverdier. De legger også til grunn null utbytteskatt på grunn av en særordning i deler av perioden.
En mer realistisk oppdatering viser at den samlede eierbeskatningen for unoterte investeringer snarere ligger på 35–40 prosent av forventet inntjening.
- Konklusjon
Formuesskatten reduserer den private verdien av norske selskaper, demper investeringsviljen og svekker privat norsk eierskap. Den samlede skattebelastningen er betydelig høyere enn det mange hevder den er.
Innlegget var først publisert i DN 29. august 2025.