Når formuesskatten blir clickbait
Det tjener ikke en opplyst offentlighet.
Norge ligger på 20. plass på Global Innovation Index (GII). Sveits er nummer én, Sverige nummer to. Dette burde være en anledning til en seriøs samtale om hva som driver innovasjon: forskning, utdannelse, og kapitaltilgang.
Formuesskatten brukes som politisk og kommersielt lokkemiddel. Ordet utløser debatt, skarpe fronter, klikk og lesertall. Men koblingen til innovasjon er svak.
Skatt inngår ikke i GII-indeksen, og Sveits’ topplassering kan ikke forklares av at landet har «høyere formuesskatt enn Norge».
Enda mer problematisk er at DN presenterer tallene på en misvisende måte. De viser til OECD-statistikk som måler skatteinntektenes andel av bnp, ikke nivået på skattesatsene. Sveits får høyere inntekt fra formuesskatt enn Norge, men det skyldes først og fremst at langt flere personer betaler den, og at skattebasen er bredere.
Det er ikke det samme som at Sveits har høyere formuesskatt.
Dermed sitter leseren igjen med et feil inntrykk: at Norge har lavere skattesats enn Sveits, og at dette forklarer forskjellen i innovasjon.
Begge deler er feil.
Og slik mister vi fokus på det som faktisk betyr noe. Norge scorer forholdsvis lavt på innovasjonsrangeringer. Det vi virkelig må diskutere er hvordan vi kan styrke vår innovasjonsmuskel slik at vi både kan håndtere dagens omstillingsbehov og møte fremtidens utfordringer. Det er dette vi må diskutere, ikke late som om formuesskatten er nøkkelen til innovasjon.
At DN velger å bruke skattedebatten som clickbait, er forståelig fra et kommersielt ståsted. Men det tjener ikke en opplyst offentlighet.
Innovasjon skapes ikke av overskrifter om skatt, men av langsiktig arbeid med kunnskap, teknologi og mennesker.
Innlegget var først publisert i DN 26. september 2025.