
Elbilstøtten skal ned
Skattebetalerne bruker altså en diger gulrot på å sukre nullutslippsbilene. Alternative utslippsreduksjoner er mye billigere, også i Norge.
Elbilandelen i nybilsalget er nå altfor høy. Andre utslipp er nå viktigere og billigere.
Budsjettkostnaden av elbilstøtten var 49 milliarder i fjor, ifølge Finansdepartementet. Det er mye: På ett år får vi ti Stadt-tunneler, om noen vil ha det. Årlig er det halve forsvaret eller hele bistanden.
Samfunnsøkonomisk er kostnaden at bilene vi importerer er dyre og tunge – pluss underprisede miljøkonsekvenser i utlandet. Gode studier viser at politikken reduserer utslippene kraftig, og til veldig høy kostnad per tonn utslipp redusert: ti til tredve ganger kvoteprisen i Europa.

Skattebetalerne bruker altså en diger gulrot på å sukre nullutslippsbilene. Alternative utslippsreduksjoner er mye billigere, også i Norge.
Det er veldig vanskelig å forsvare elbilstøttens nivå. De mange som mener Norge reduserer verdens batterikostnader, bør vite at vi ikke har redusert støtten. Den er økt.
Nå er det selvsagt komfortabelt – spesielt for politikerne – med kroner fra en nedfasing av elbilstøtten. Den jafsen bør komme med andre endringer: God miljøøkonomi tilsier at bilavgifter nå legges på bruk, miljøutslipp, og trengsel, mer enn på kjøp og eierskap. Hvorfor benekte at vinterkulde og annet gjør forbrenningsbilen attraktiv i noen anvendelser?
Dermed skal også «nullutslippsbilene» betale for veibruk. Miljødifferensing i bomringer og veiprising vil skjerpes. Da kan fossilbilavgiftene reduseres, og skatten på kilometertelleren gjeninnføres.

Etisk eksklusjon av aksjer koster oss noe – slik havvind også gjør
Vi bør også skrape i noen gamle «sannheter». Tog er kanskje miljøvennlig, men mye stål, sement og dynamitt betyr at suksess i transportarbeidet er avgjørende. Sjøtransport og gummihjul er undervurdert.
Jeg ba i DN i 2014 om en nå overmoden solnedgangsklausul for elbilstøtten: full moms over fem år. Andre transportsegmenter tilbyr nå bedre utslipps- og demonstrasjonseffekt.
Innlegget var først publisert i DN 25. september 2025.