Brudd på vitenskapelige normer

Thore Johnsen og Terje Lensbergs argumenter om formuesskatt er tilbakevist i 2016, påvist å være logisk inkonsistente. Det kom aldri tilsvar, så strek er satt og feilen innrømmet. Nå bruker de dem igjen.

I sitt innlegg i DN 1. september «avliver» Thore Johnsen, Terje Lensberg, Jøril Mæland og Karin Thorburn myter om formuesskatten («Seiglivede myter om formuesskatt»).

Dette gjør de ved å komme med rekke usammenhengende påstander som de selv tydeligvis anser som så selvinnlysende at det ikke er nødvendig å belegge dem med egen eller andres forskning.

Når vi leser innlegget, drar vi kjensel på tankegods fra et arbeidsnotat fra 2014 forfattet av de to førstnevnte av skribentene. Arbeidet omhandler kostnaden ved å kreve inn formuesskatten.

Konklusjonen er at formuesskatten er en dyr og skadelig skatt.

I et innlegg i DN 22. oktober 2014 forteller Johnsen og Lensberg at når formuesskatten brukes til å finansiere velferdsgoder, er det som å rive to barnehager for å bygge en ny. Arbeidet fikk naturlig nok stor oppmerksomhet i den offentlige debatten.

Nå har arbeidet ligget brakk i over ti år og uten å ha blitt publisert i noe internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. Med god grunn, vil vi si, for det holder ikke faglig mål. I en vitenskapelig artikkel publisert i Samfunnsøkonomen Nr. 3 i 2016 imøtegikk Bjørn Sandvik ved Universitetet i Bergen analysen og konklusjonene i arbeidsnotatet.

Hvis Johnsen og Lensberg hadde hatt faglige innsigelser til Sandviks analyse, ville de naturligvis imøtegått Sandvik og publisert sine motargumenter i Samfunnsøkonomen. Det kom aldri noe tilsvar. I en normal akademisk diskurs betyr det at strek er satt og feilen innrømmet.

I innlegget i DN 1. september tillater de fire seg likevel å gjenbruke argumentene. Ikke nok med det, de bruker også disse argumentene, som er påvist å være logisk inkonsistente, til å underkjenne en av våre internasjonalt publiserte artikler om samme tema, etter eget forgodtbefinnende.

Vårt arbeid ble publisert i tidsskriftet International Tax and Public Finance for fire år siden og var tilgjengelig som arbeidsnotat i flere år før den tid. De fire skribentene hatt rikelig med tid til å påvise eventuelle feil eller utvikle det de mener er en bedre modell.

Vår forskning viser at virkningen av en skatt må analyseres basert på hvordan økonomisk rasjonelle aktører opererer i et marked. En sunn debatt om norsk skattepolitikk må ha som premiss at investorer er rasjonelle og kan ikke baseres på påstander om at spesielt formuesskatten leder investorer til å opptre irrasjonelt.

Misforstår om formuesskatt og avkastningskrav

Formuesskatten reduserer investors inntekter, men reduserer samtidig investors avkastningskrav. De to effektene utligner hverandre, og norske og utenlandske investorer setter samme verdi på prosjektet.

Vi er ikke kjent med at noen av de fire har et slikt arbeid på gang.

Vi mener at dette er brudd på normale vitenskapelige normer. Når de ikke publiserer sine resonnementer i de former som faget krever, unndrar de seg den kvalitetssikringen som all sunn akademisk diskusjon hviler på.

Vi ser ingen grunn til å delta i en videre debatt om formuesskatten på et slikt grunnlag. Det er nok nå.

Innlegget var først publisert i DN 2. september 2025.