Vi forstår det slik at vi har klart å overbevise dem om at de tok feil
Vi tok fatt i én av de utallige påstandene Jøril Mæland og Karin Thorburn har kommet med i DN, og har vist at de tok feil. Istedenfor å innrømme feilen, tåkelegger de.
I et innlegg i DN 4. september hevdet Jøril Mæland og Karin Thorburn at en forskningsartikkel i fagtidsskriftet International Tax and Public Finance inneholder en regnefeil. I DN 17. september forklarte vi hvorfor dette ikke er tilfelle. Mæland og Thorburn gjentok påstanden i et innlegg i DN 24. september med et regneeksempel, samt en bemerkning om at diskusjonen om feil var et sidespor.
I DN 30. september viste vi hvorfor de gjorde feil i sitt regneeksempel. Mæland og Thorburn kommer så i DN 6. oktober med et nytt innlegg, hvor den opprinnelig påståtte regnefeilen ikke lenger nevnes, annet enn ved en bemerkning om at det «i skatteøkonomenes verden» angivelig er slik at «en skatt på formue endrer i prinsippet ingenting. Verdien etter skatt er lik verdien før skatt.»
Det vi sa, var at en norsk investor, som kan sette 100 millioner i banken til fem prosent rente, også er villig til å betale hundre millioner for et annet verdipapir med samme risikoprofil som også gir en kontantstrøm på fem millioner før skatt. Mæland og Thorburn hevder en norsk investor bare vil betale 80 millioner for et slikt verdipapir, men evner ikke å forklare hvorfor.
En investor som går fra å ikke betale formuesskatt til å gjøre det, vil få sin kontantstrøm etter skatt redusert fra fem millioner til fire millioner, fordi staten nå tar én million. Det er altså åpenbart at en skatt på formue endrer ting til det verre for investoren.
Men hvor mye hun betaler i formuesskatt avhenger ikke av om hun har pengene på en bankkonto eller investert i et verdipapir. Derfor påvirkes ikke betalingsviljen for verdipapiret av formuesskatten.
I sitt siste innlegg i DN har Mæland og Thorburn igjen fått betydelig spalteplass, men bruker ikke én eneste setning på å forklare hvorfor de mener vårt resonnement er feil. I stedet serverer de en rekke påstander om hva «skatteforskere» visstnok mener om diverse aspekter ved formuesskatten.
Innleggene våre dreier seg utelukkende om den konkrete påstanden fra Mæland og Thorburn om en regnefeil i en artikkel som viser at norske investorer har samme betalingsvilje for norske selskaper som utenlandske investorer.
Etter vårt første innlegg mente de at dette med regnefeil og forskjell i betalingsvilje var et «sidespor», selv om det hadde vært hovedtema i innlegget vi svarte på. Etter vårt andre svar nevner de hverken regnefeil eller forskjell i betalingsvilje.
Vi forstår det derfor slik at vi har klart å overbevise dem om at de tok feil i denne påstanden, og at de nå er enige i at norske investorer som betaler formuesskatt har samme betalingsvilje som utenlandske investorer for norske selskaper.
Vi valgte i vårt opprinnelige innlegg å ta fatt i én av de utallige påstandene Mæland og Thorburn har kommet med i DN, og har vist at de tok feil. Istedenfor å innrømme feilen, tåkelegger de ved å komme med en rekke nye påstander om ting vi ikke har sagt noe om.
For de av oss som på Ex.phil. har lært om grunnleggende argumentasjonsteori fra Arne Næss’ «Endel elementære logiske emner» eller noen av dens etterfølgere, er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at Mæland og Thorburn ikke argumenterer i god tro, og ikke har et oppriktig ønske om å delta i en saklig debatt.
En faglig debatt med Mæland og Thorburn minner mest av alt om en boksekamp med Frank Løke.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 7. oktober 2025.