Når forskningen rydder plass i bygatene
Bysentre blir tettere, og netthandelen skyter fart. Resultatet er mer varetransport inn i trange bykjerner. Nå gjør NHH-forskning det enklere for det offentlige å planlegge for godstransport.
Momsfritt «Ikke lov å le på hytta» neppe så farlig
Skatteetatens momskrav mot VG+ på en halv milliard kroner berører kjernen av momsfritaket for deler av mediemarkedet. Liker vi alternativet?
Skatteetaten har varslet et merverdiavgiftskrav mot VG+ for perioden 2020–2024, anslått til om lag 500 millioner kroner (DN 23. oktober). Blir det for mye levende lyd og bilde, blir det moms. Dette ble presisert av regjeringen Støre i 2023.
Saken går til kjernen av momsfritaket for deler av mediemarkedet, slik det har eksistert siden merverdiavgiften ble innført i 1970 av regjeringen Borten.
Selv om det overordnede prinsippet om momsfritak for nyhetsmedier har vært hugget i stein siden regjeringen Borten, har det jevnlig vært diskusjoner om hvor grensen for fritaket skal ligge. Tidligere gikk diskusjonen mellom aviser og ukeblader.
I 1999 foreslo regjeringen Bondevik moms på løssalgsaviser, i praksis VG og Dagbladet, mens abonnementsaviser skulle beholde fritaket. Lignet ikke VG og Dagbladet mer på ukeblader enn mer høyverdige kvalitetsaviser som ble levert av avisbudet hver morgen?
Kåre Willoch kommenterte dette på følgende måte i en kronikk i VG (8. april 1999): «Aviser og bøker er fritatt [moms], mens ukebladene betaler. Men i argumentasjonen mot denne urimelighet, må man passe på at man ikke havner i en ny fallgrube, nemlig den å behandle noen utvalgte aviser som om de spilte samme rolle som ukebladene, hvilket de jo langt fra gjør»».
Forslaget falt, men det viser at det er vanskelig å holde vurderinger av grensene for sektorspesifikke momsreduksjoner unna ulike regjeringers syn på støtteordninger.
Studenten som gravde frem en nasjonal skandale
Sommervikar Jonatan Ree Nolet (26) trodde han skulle dekke kvartalsrapporter og «potetnytt». I stedet felte NHH-studenten en statsråd og vant flere tunge journalistpriser med E24.
Det er klare paralleller til regjeringen Støres innskrenking av fritaksgrensen knyttet til hvor stor andel av innholdet som presenteres i form av levende lyd og bilde. I 2016 ble elektroniske nyhetstjenester (nettaviser og nyheter på radio og tv) omfattet av momsfritaket, for å likebehandle papir og digitale formater. I 2019 ble fritaket utvidet til også å omfatte e-bøker og elektroniske tidsskrifter.
Det var imidlertid trukket en grense knyttet til andelen av innholdet som formidles gjennom levende lyd og bilde. Dette ble presisert av regjeringen Støre i 2023. Digital formidling gjennom levende lyd og bilde er nå momspliktig. I praksis ble det vurdert at det var TV 2 som ble rammet.
Skattemyndighetenes vurdering synes nå å være at regjeringen Støres innstramning innebærer at VG+ også har passert grensen – det er blitt for mye liv i lyd og bilde.
Willoch fant at det ikke var « … fremlagt noen holdbar prinsipiell begrunnelse for at abonnement … er noen mer beskyttelsesverdig form for avisdrift enn løssalg …» under momsavgrensningsdebatten for 25 år siden. Tilsvarende finner vi det vanskelig å se noen prinsipiell begrunnelse for at et gitt innhold formidlet med tekst og stillbilder skulle være mer beskyttelsesverdig enn det samme innholdet formidlet med levende lyd og bilde.
Svært få nye selskap leverer verdi
La oss vera realististiske når vi snakkar om innovasjon og nyskaping: Svært få nystarta selskap lukkast med å skapa betydelege verdiar, og få leverer positiv avkastning for investorane i det heile.
Finansminister Jens Stoltenberg har en annen tilnærming, og fremhever følgende om innstramningen regjeringen Støre gjorde i 2023: «Vi må finne mer målrettede og treffsikre virkemidler». (Bergens Tidende, 28. august 2025). Fagøkonomer er som regel enige med Stoltenberg – det samme var flertallet i den siste skattekommisjonen (Torvik-utvalget).
«Direkte virkemidler» er å foretrekke. Men nettopp at momsfritak er et indirekte virkemiddel er en sentral del av begrunnelsen for ordningen i mediemarkedet, ved at det bidrar til økt armlengdes avstand til politikerne. Dette var et poeng mindretallet i skattekommisjonen – advokat Bettina Banoun – la vekt på. Det er et argument som trolig har fått økt aktualitet de senere årene.
Fremtidige skattekommisjoner kan komme til å vektlegge dette sterkere enn flertallet i den siste skattekommisjonen gjorde. Dette er antagelig viktigere enn å treffe eksakt på om «Ikke lov å le på hytta» får moms eller ikke.
For ordens skyld: Dette er ingen kritikk av skattemyndighetene i den aktuelle saken. De skal selvsagt bare iverksette gjeldende momsregler, og det vil alltid være grensedragninger så lenge vi ikke har en sektorblind, felles momssats. Utfallet av saken vil like fullt gå til kjernen av grunnlaget for momsfritak i mediemarkedet. I denne sammenheng er det vår vurdering at mediebransjen, som andre bransjer, må gi faglige – også samfunnsøkonomiske – begrunnelser for sine privilegier.
Innlegget var først publisert i DN 26. oktober 2025.
Norge har kapitalen, men bruker den ikke
Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.