Ny karbonavgift kan endevende shippingbransjen
USA truer med gjengjeldelse. Denne uken møtes FNs sjøfartsorganisasjon i London for å stemme over en global klimaskatt på shipping. NHH-forskere forklarer hva som står på spill.
Utslipp fra shipping
Net-Zero Framework vil gjelde for store havgående skip over 5 000 bruttotonn, som står for 85 prosent av utslippene fra internasjonal skipsfart. Rammeverket består av to hoveddeler:
- En global drivstoffstandard som krever at skip gradvis reduserer karbonintensiteten i drivstoffet de bruker.
- En karbonprisordning som setter en pris på utslipp og stimulerer rederier til å investere i renere drivstoff og teknologi.
Skal shipping redusere klimagassutslippene fra skip globalt – med mål om netto nullutslipp rundt 2050?
Det foreslåtte Net-Zero Framework er et stort skritt mot å etablere et rettslig bindende system. Denne uken voterer medlemslandene i den internasjonale maritime organisjonen IMO.
Global oppmerksomhet
Forslaget har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og amerikanske myndigheter har truet med toll og gjengjeldelsestiltak mot land som støtter ordningen.
Hvis det vedtas, vil det markere verdens første internasjonale klimaavgift for én enkelt bransje – et grep som kan få store konsekvenser for handel, konkurranseevne og norsk skipsfart.
Avgiften vil endre hvordan verdens flåter drives – og hvem som betaler for det grønne skiftet.
Norge: Fjerde største skipsfartsnasjon
Ettersom Norge er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner, kan utfallet få betydelige ringvirkninger. Norge er i dag verdens fjerde største skipsfartsnasjon målt i flåteverdi, og nummer fem når cruiseskip tas med.
For å forstå hva som står på spill, har vi spurt professor Haiying Jia og postdoktor Gabriel M. Fuentes hvordan den nye karbonavgiften kan påvirke global handel og konkurranseevnen til norsk maritim industri.
Begge er forskere ved Institutt for foretaksøkonomi og Senter for shipping og logistikk.
Leder i grønn skipsfart
– Norge har lenge posisjonert seg som en leder innen grønn skipsfart. Hva kan denne beslutningen bety for norske rederier?
– Selv om Norges Rederiforbund, sammen med seks andre nasjonale rederiforbund, har uttrykt støtte til NZF, er det ikke sikkert at hele shippingnæringen stiller seg bak rammeverket, sier Haiying Jia.
– En viktig utfordring er at det er vanskelig å sende kostnadene videre til befrakterne – noe også norske rederier vil oppleve. Det blir spesielt interessant å se hvordan IMO reagerer på den amerikanske handlingsplanen som ble annonsert 10. oktober, legger hun til.
Den amerikanske regjeringen har varslet mulige tiltak som havneavgifter for skip eid, drevet eller registrert i land som støtter rammeverket.
– Denne planen vil påvirke en lang rekke selskaper og handelsaktiviteter. Kombinert med motstand fra andre land kan IMO-avgiften bli forsinket eller satt på vent, forklarer Jia.
IMO
International Maritime Organization (IMO) er FNs særorganisasjon med ansvar for sikkerhet og miljø i internasjonal skipsfart. Organisasjonen har 176 medlemsland, og Norge har vært medlem siden 1958.
Konkurransevilkår internasjonalt
Gabriel Fuentes påpeker at norske rederier allerede er omfattet av regionale karbonregimer og avgiftsmekanismer.
– Innføringen av et globalt rammeverk vil bidra til å jevne ut konkurransevilkårene internasjonalt. Forventningen – også uttrykt fra EU – er at EU vil støtte IMO-forslaget og arbeide for å tilpasse sitt eget regelverk til nye internasjonale standarder, sier han.
– Denne støtten kommer til tross for at USA har varslet sanksjoner mot land, individer og skipsregistre som støtter IMO-initativet, legger han til.
Ikke perfekt
– IMO-sjefen har selv innrømmet at rammeverket ikke er «perfekt». Hva mener dere er de største utfordringene fremover?
– Den foreslåtte karbonavgiften under NZF står overfor grunnleggende utfordringer – langt mer enn å bare være «ikke perfekt», sier Jia.
– Siden rammeverket bygger på livssyklusanalyser av utslipp, finnes det foreløpig ingen grønne drivstoff som ventes å bli kommersielt levedyktige i overskuelig fremtid. Ingen enkeltaktør, som rederiene, kan bære den høye risikoen ved å investere i uprøvde teknologier og infrastruktur for drivstoff som ennå ikke kan skaleres, mener Jia.
Ifølge Fuentes gjenspeiler dagens geopolitiske spenninger i verdenshandelen seg også i IMO-forhandlingene. Han peker på tre tydelige fronter som har oppstått:
- Noen rederier ønsker å utsette rammeverket.
- En betydelig gruppe land ser det som et sentralt verktøy for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050.
- USA forsøker å gjenvinne innflytelse ved å motarbeide forslaget og presse andre land til å følge sin linje.
– Rammeverket er ikke perfekt, men det sender det riktige signalet, sier Fuentes.
– Utfordringen er at selv i beste fall – dersom det vedtas – kan det føre til et fragmentert regelverk, der regioner eller enkeltland velger å innføre egne karbonordninger i stedet for å følge en global standard. I verste fall kan forslaget falle, noe som vil undergrave flere års arbeid og svekke den globale avkarboniseringsagendaen.
Som tidligere, påpeker han, har USA innsett den strategiske betydningen av maritim transport i sin geopolitikk.
– Etter en eventuell avstemning og påfølgende ratifisering vil motsetningene trolig føre til et fragmentert landskap. Om forslaget vedtas, vil det kreve omfattende forhandlinger og lobbyarbeid for å forene de ulike interessene, avslutter Fuentes.