Vant pris for beste paper: – Funnene kan ha stor effekt

BESTE PHD-PAPER PÅ FORSKERMØTET: – Vi håper å kunne formidle resultatene og presentere arbeidet vårt til myndighetene i India, sier vinner Pallavi Prabhakar, stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Foto: Sigrid Folkestad 
BESTE PHD-PAPER PÅ FORSKERMØTET: – Vi håper å kunne formidle resultatene og presentere arbeidet vårt til myndighetene i India, sier vinner Pallavi Prabhakar, stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Foto: Sigrid Folkestad 
Av Sigrid Folkestad

26. november 2025 08:55

Vant pris for beste paper: – Funnene kan ha stor effekt

NHH-stipendiat Pallavi Prabhakar vant Forskermøtets pris for beste artikkel skrevet av en doktorgradsstudent. – Jeg er overrasket og veldig glad!

«En overbevisende vitenskapelig artikkel om et viktig og svært aktuelt tema».

Slik omtaler juryen artikkelen «Bottom Up Accountability? Information, Expectations and Civic Action in India».

– Vi håper å kunne formidle resultatene og presentere arbeidet vårt til myndighetene i India, sier Pallavi Prabhakar, stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi. Hun er tilknyttet Senter for fremragende forskning FAIR.

«Svært sterk konkurranse om prisen»

Denne uken mottok hun et offisielt diplom og 3 000 kroner på Forskermøtet, en årlig konferanse i regi av Samfunnsøkonomene, denne gang holdt på NHH.

Hovedinnleder Andreas Moxnes, professor ved BI, sammen med NHH-professor Sissel Jensen. Til høyre er Forskermøtets to andre hovedinnledere; Bjørn R. Brey og professor Aline Bütikofer. 
FORSKERMØTET: Hovedinnleder Andreas Moxnes, professor ved BI, sammen med NHH-professor Sissel Jensen. Til høyre er Forskermøtets to andre hovedinnledere; førsteamanuensis Bjørn R. Brey og professor Aline Bütikofer.  Foto: Sigrid Folkestad

Prabhakar og medforfatter Diwakar Kishore (London School of Economics) undersøker hvordan innbyggere i noen av Indias fattigste distrikter reagerer når de får tydelig, faktabasert informasjon om den fallende kvaliteten på lokale offentlige tjenester.

Kan åpenhet om svake kommunale tjenester motivere innbyggere til å engasjere seg mer?

Felteksperiment i India

I et stort felteksperiment viste forskerne en enkel video som forklarte at distriktet var del av et nasjonalt initiativ for «underpresterende distrikter», at området gjorde det dårligere enn nabodistriktene, og hvordan innbyggerne kunne sende inn formelle klager.

Resultatene var tydelige: Personer som tidligere hadde overvurdert hvor godt distriktet deres gjorde det, oppdaterte oppfatningene sine. De ble mer bevisste på initiativet og var mye mer tilbøyelige til å signere opprop, delta på workshops, møte tjenestepersoner og sende inn klager. Personer som allerede visste at distriktet gjorde det dårlig, endret ikke atferd.

Studien viser at åpenhet virker særlig godt når informasjon utfordrer innbyggernes eksisterende oppfatninger – og at engasjementet kan fortsette selv når folk føler at de har begrenset innflytelse, fordi dårlige tjenester skaper et sterkere ønske om ansvarliggjøring.

– Det var uventet!

Juryen fremhever nettopp dette: hvordan oppfatninger påvirker borgerdeltakelse – og hvordan åpen informasjon kan styrke politisk ansvarlighet nedenfra.

Pallavi Prabhakar, stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.
Pallavi Prabhakar, stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Foto: Sigrid Folkestad

– Gratulerer med prisen!

– Tusen takk! Det var uventet. Jeg trodde ikke paperet ville være så aktuelt. Jeg ble derfor veldig positivt overrasket over at komiteen så verdien av arbeidet – og glad, for jeg tror dette kan ha reell betydning hvis resultatene får innflytelse over transparensprogrammet vi studerer.

– Hvordan fikk dere ideen til prosjektet?

– Jeg møtte medforfatteren min da han var på sommerskole her på NHH. Vi var begge interessert i transparensprogrammet i India og diskuterte ulike ideer om hvordan vi kunne evaluere programmet.

Samfunnsbidrag

– Kan funnene fra studien få konsekvenser for politikken?

– Det er ganske sannsynlig. Hvis myndighetene forbedrer kommunikasjonen og gjør informasjon mer tilgjengelig, kan det ha stor effekt.

– Tror du myndighetene vil faktisk vil bruke funnene?

– Ja, det tror jeg. Medforfatteren min jobber allerede med regjeringen på neste del av programmet. Vi håper å kunne formidle resultatene og presentere arbeidet vårt.

NHH-professor Gernot Doppelhofer og professor emeritus Siren Pettersen  Strandenes, førsteamanuensis Krisztina Molnár (NHH), BI-professor Andreas Moxnes, Sissel Jensen,  førsteamanuensene Eirin Mølland og Helene Lie Røhr (begge Høyskolen Kristiania) og Gernot Doppelhofer. Jensen og Doppelhofer organiserte årets konferanse ved NHH. 
NHH-professor Gernot Doppelhofer og professor emerita Siren Pettersen  Strandenes, førsteamanuensis Krisztina Molnár (NHH), BI-professor Andreas Moxnes, Sissel Jensen,  førsteamanuensene Eirin Mølland (UiA) og Helene Lie Røhr (Høyskolen Kristiania) og Gernot Doppelhofer. Jensen og Doppelhofer organiserte årets konferanse ved NHH. 

– Dere skal faktisk presentere funnene for beslutningstakere?

– Ja, det er planen. Det er både spennende og et stort ansvar.

– Du skal levere tidlig neste år. Det betyr at du er på jakt etter en forskerjobb. Vil du til London igjen, siden du tok masteren ved LSE?

– Jeg er åpen for mange steder. Jobbmarkedet for stipendiater er tøft, men et sted som er faglig stimulerende og lar meg følge forskningsinteressene mine, ville selvfølgelig passe godt!