Politisk skapt kaos om konsulenter
Konsulentkaoset er reelt, og regjeringen har ikke prioritert å rydde opp.
En bedrift eller offentlig etat som vil supplere egne ansatte med eksterne konsulenter, møter et komplekst og uklart regelverk. Konsulentkaoset er reelt, og regjeringen har ikke prioritert å rydde opp. Utgangspunktet er to innstramminger i Arbeidsmiljøloven i 2023; knyttet til arbeidstagerbegrepet (§ 1-8) og innleie fra bemanningsforetak (§ 14-12).
Hensikten med endringene var å styrke arbeidstagere med en svak posisjon på arbeidsmarkedet. Problemet er at dette fikk konsekvenser for øvrige deler av arbeidslivet. Ut fra en blanding av ideologi, hastverk, delvis inkompetanse og reelle dilemmaer maktet man ikke å overskue disse utfordringene, som særlig rådgiverbransjen møter i dag.
Men konsulentene er jo håndtert gjennom en særregel i Arbeidsmiljøloven knyttet til spesialkompetanse i klart avgrensede prosjekter? Hva er problemet da?
Her kan det bemerkes:
- Prosjekter utgjør cirka 40 prosent av arbeidslivet. Det vil være mange behov for spesialkompetanse innen disse prosjektene. Dette dekker dermed potensielt et stort område av arbeidslivet (og mye større enn intensjonen bak særregelen?)
- Særregelen om prosjekter ignorerer 30 års forskning i fagområdet prosjektledelse. I aktuelle dokumenter fra departementet bygger man på en forestilling om prosjekter som «unntak» i arbeidslivet. Med tanke på at prosjekter ofte utgjør kjernevirksomheten i en bedrift, er dette oppsiktsvekkende.
- Mye av etterspørselen etter IT-hoder knyttes nå til varige produktteam, hvor ansatte suppleres med eksterne konsulenter. Slik produktorganisering har vokst frem som en reaksjon på antatte svakheter ved utviklingsprosjekter. Denne etterspørselen er ukjent for departementet. Innleie av konsulenter til produktteam er derfor strengt tatt forbudt ut fra særregelen.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 23. november 2025.