– Funnene våre kan ha betydning på områder der ærlighet i egenrapportering er viktig, som skatt, forsikring og akademisk redelighet, sier professor Mathias Ekström ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.

Gi et løfte

I rettssalen, styrerommet eller hjemme – og til og med når vi signerer skattemeldingen – blir vi bedt om å love å si sannheten.

Men hva må til for at vi faktisk endrer atferden vår og opptrer ærlig?

En ny studie publisert i Journal of Economic Behavior & Organization (se faktaboks) gir langt på vei et svar.

– Et enkelt og uforpliktende løfte kan redusere uærlighet med 25 prosent. Det virker, ikke fordi folk er redde for å bli tatt i juks, men fordi vi ønsker å leve opp til våre egne moralske idealer, sier professor Kjetil Bjorvatn ved Institutt for samfunnsøkonomi og FAIR Insight Team. 

Omfattende eksperimenter

Forskerne ved NHH og Universitet i Mexico gjennomførte tre omfattende eksperimenter med over 7000 deltakere i Norge og USA. I eksperimentene ble deltakerne bedt om å tenke på et tall mellom en og seks, og deretter kaste en terning. Hvis tallet de hadde gjettet kom opp, vant de 1000 kroner.

Men her kommer tvisten:

Ingen kunne kontrollere om de faktisk hadde gjettet riktig. Den eneste som visste sannheten, var deltakeren selv.

Uten noen tiltak for å påvirke dem til å være ærlige, valgte omtrent én av fire å lyve for å få premien. Men når deltakerne først ble bedt om å gi et personlig løfte om å være ærlige, sank uærligheten med 25 prosent.

Veldig tydelig resultat

– Dette er et slående resultat, spesielt fordi løftet ikke hadde noen juridiske eller sosiale konsekvenser, sier professor Mathias Ekström.

Det er en svært enkel intervensjon, ifølge forskerne:

– Bare en kort setning der folk ble bedt om å love å rapportere ærlig. Likevel reduserte det uærlighet på tvers av land, aldersgrupper og politisk ståsted, sier Ekström.

Fra NHH til en prestisjejobb i Madrid

Doktorgradsstipendiat Paula Navarro Sarmiento har fått en postdoktorstilling ved CEMFI i Madrid, en av Europas ledende forskningsinstitusjoner innen økonomi.

må velge aktivt

Studien viser også at det å fortelle deltakerne at ble stolt på, hadde ingen effekt. Det handlet ikke om hvordan andre så dem – men om hvordan de så seg selv.

Med andre ord: Løftet virket bare når deltakerne tok et aktivt valg. De som fikk en forhåndsvalgt beskjed (“vi antar at du lover”) oppførte seg akkurat som de som aldri ble bedt om å love noe.

– Det som betyr noe er ikke formaliteten eller håndhevelsen av løftet, men det å faktisk forplikte seg personlig, forklarer Bjorvatn.

Moralske kostnader

Studien bygger på teorier om kognitiv dissonans og moralpsykologi, og tyder på at når folk aktivt lover å være ærlige, oppstår en indre spenning som gjør det mer ubehagelig å lyve – selv når ingen ser det.

I en tid der etisk atferd er under press i politikk, næringsliv og teknologi, antyder funnene at enkle sosiale normer – som det å love – fortsatt har stor psykologisk kraft.

Lytt til skatteflyktningene, få dem hjem – og få 50 mrd. mer i skatt

Vi bør finne ut hva som skal til for å lokke skatteflyktningene hjem før 2027. Klarer vi det, tjener fellesskapet 50 milliarder kroner – mye mer enn vi taper på å la dem slippe formuesskatt livet ut.

– Funnene våre kan ha betydning på områder der ærlighet i egenrapportering er viktig, som skatt, forsikring og akademisk redelighet. Vi tror det å skape situasjoner der folk forplikter seg til ærlighet, kan bidra til mer sannferdig rapportering – selv når kontrollen er minimal, sier Ekström.

Ekstremnedbør gir økt risiko – men modellene henger etter

Stipendiat Yue Shi har forsket på hvordan ekstremnedbør påvirker boligforsikring. Hun ser et klart behov for å tenke nytt i møte med et våtere klima.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post