– Alt begynner og slutter med studentene
Fart og faglig tyngde har vært mantraet til avtroppende NHH-rektor Øystein Thøgersen. Men mest av alt handler det om studentene – som bare kaller ham «Thøgers».
Åtte raske
Hvilken bok kunne du tenke deg å lese i sommer?
– «Kilden» som er en klassiker av Gabriel Scott eller «Seierherrene» av Roy Jacobsen.
Hvilken økonom ville du invitert til lunsj?
– Ben Bernanke, sentralbanksjef i USA 2006–2014 og Nobelprisvinner i 2022.
Favorittfilm?
– Kanskje «Die Hard» eller «Top Gun».
Sommerlåt?
– Klassisk svensk pop, gjerne Gyllene Tider.
Drømmebil?
– Porsche 911 GT3 Touring.
Båttur eller fjelltur?
– Vanskelig. Begge deler!
Kjøre bilrace på Nürburgring eller makroforelesning for studentene?
– Det er i hvert fall begge deler!
Alternativ drømmejobb?
– I Norges Bank, Finansdepartementet eller kapitalforvaltning i næringslivet.
– Det er både fint og litt vemodig. Samtidig har jeg sittet i to åremål, det er grensen. Da er det helt avklart at noen andre skal ta stafettpinnen videre, og det er bra for både NHH og meg. Men det er klart, åtte år med en jobb som tar mye av døgnet – da blir det lite tid til forskning eller andre saker.
Etter sommeren venter et forskningsopphold ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, der NHHs avtroppende styreleder Karen Helene Ulltveit-Moe er instituttleder. Thøgersen er lovet kontor nær makrogruppen.
– Så vender du tilbake til NHH?
– Jeg skal ikke så langt fra rektorkontoret, bare noen meter bort på Institutt for samfunnsøkonomi. Der skal jeg tilbake til kjernen: forske, forelese og veilede. Det gleder jeg meg veldig til. Det er et privilegium å kunne fordype seg i faget sitt igjen, og samtidig ha studentene tett på.
Thøgersen garanterer at han ikke blir en sjuende far i huset når professor Helge Thorbjørnsen blir NHH-rektor.
Rørt av studentbandet
– Ryktene sier at du ble litt rørt under avslutningslunsjen med styret og ledere ved NHH – med studentenes Big Business Band som overraskelse?
– Ja, jeg tror det stemmer nokså godt. Det var faktisk veldig rørende. At de klarer å stable et storband på beina helt på slutten av semesteret, bare for å spille for meg – det sier alt om fellesskapet vi har her. Det ble en fin påminnelse om hva som har gjort disse årene så meningsfulle.
– Du har stått på scenen i Aulaen med BBB før, og fikk prøve deg igjen på lunsjen?
– Bare så vidt, det er best for alle. Jeg har elendig rytmesans, så jeg sparte publikum.
"Speed" som drivkraft
– Du har ofte snakket om at NHH må ha "speed". Hva mener du med det – og hvordan fikk du organisasjonen med deg?
– Allerede før jeg startet i 2017, mente jeg at studieprogrammene var modne for raskere utvikling. Vi måtte få opp farten – særlig på digitalisering og dataanalyse. Endringene på feltet skjedde svært raskt. Da jeg ble rektor, var det en oppfatning hos i sentrale deler av næringslivet at vi lå litt bakpå. Det irriterte meg. Jeg visste at vi hadde ressursene og fagmiljøene – vi trengte bare å sette i gang med full kraft.
– Hva er du mest stolt av når du ser tilbake?
– Mange ting! Men BEDS-programmet, med «data science»-profil, er et tydelig bevis på at vi kan fornye oss raskt og godt. Idéen til det nye engelskspråklige bachelorprogrammet oppstod fra studentenes tilbakemeldinger i den såkalte kandidatundersøkelsen, og det ble til gjennom grundig arbeid i hele organisasjonen. Jeg synes resultatet ble skikkelig bra – og søkertallene viser at vi traff en nerve.
Triple Crown og internasjonal konkurranse
– Et annet høydepunkt er Triple Crown-akkrediteringen. Hva har den betydd for NHH?
– Mye! Den viser at vi holder høy kvalitet på utdanning, forskning og samarbeid med næringslivet. Samtidig holder den oss skjerpet – du må hele tiden forbedre deg for å beholde den. Og den plasserer oss i en eksklusiv liga sammen med de beste handelshøyskolene i Europa. Skal vi konkurrere med skoler i London, Milano eller Barcelona, må vi ha både selvtillit og solide bevis på at vi holder mål.
Rektorturné – et personlig prosjekt
– Du har reist på skolebesøk over hele landet, sammen med NHHs rekrutteringsteam eller på rene rektorturneer. Hvorfor prioriterte du det?
– Fordi alt starter med studentene. Det er de som gir mening til det vi gjør. Vi har vært heldige i alle år, med lange køer av flinke søkere. Men verden har forandret seg. I dag konkurrerer vi ikke bare med Oslo eller Trondheim, men med universiteter over hele verden. Da må vi ut, møte de dyktigste elevene – og vise hvorfor de skal velge NHH, sier han og legger til:
– Og så er det rett og slett gøy. Det gir energi å treffe engasjerte elever, rådgivere og lærere. Jeg har lært masse om hvordan vi må formidle hva økonomistudier faktisk er – og at vi er så mye mer enn «bare bokføring».
Studentene – hjertet i alt
NHH-rektoren har hatt utrolig mange møter med studenter – formelle og uformelle, over kaffe, i styrerommet og på kanonballbanen. Han har blitt parodiert, tøyset med og fått kallenavnet «Thøgers».
– Det er en del av sjarmen. Å se dem utvikle seg, og møte dem igjen i Finansdepartementet, i store selskaper eller bare tilfeldig på flyplassen – det gir mening. Vi utdanner økonomer som gjør en forskjell for samfunnet. Vi tar inn talentfulle unge folk, gir dem kunnskap, trening og et unikt fellesskap – og så går de ut og bidrar i hele samfunnet. Mange kommer tilbake som alumner, og da er det ekstra gøy å se hva de har fått til.
Et uventet første møte
– Og hvordan var ditt første møte med NHH-forskere?
– Da jeg kom til NHH for å ta Høyere Avdeling, skulle jeg følge et kurs med Thore Johnsen – (NHHs ukronede «finanskonge», red. merk.). Det var litt uklart når kurset startet, så jeg banket på døren hans. Jeg hørte en myndig stemme rope «Kom inn!», gikk inn, og fortalte at jeg hadde BI-bakgrunn og kom fra Sarpsborg. Thore, som er fra Fredrikstad og likte å erte de som kom fra BI, koste seg: Første kommentaren hans var «Kom deg ut av mitt kontor!»
– Vi har ledd mye av det siden, og er fortsatt gode venner. Da han ble professor emeritus, ga jeg ham et Sarpsborg 08-skjerf – det håper jeg han tar godt vare på!
Makroøkonomi med Bruce Willis
– Du er kjent for å dra inn Bruce Willis og Mona Lisa i makroforelesningene dine. Hvorfor?
– Makroøkonomi er et fag som aldri blir uaktuelt – men det kan bli tørt hvis du ikke krydrer det litt. Når jeg står i auditoriet og får assosiasjoner, så lar jeg dem slippe ut. Bruce Willis og handlingen i filmen «Die Hard» hadde en åpenbar link til driftsbalanseunderskuddet i USA, mens smilet til Mona Lisa handlet om rentesetting. Det er kanskje litt sært, men folk husker det – og det er poenget.
– Blir du en aktiv foreleser igjen nå?
– Ja! Det gleder jeg meg veldig til selv om jeg har holdt mange enkeltforelesninger også som rektor. Jeg trives veldig godt når jeg kan kombinere forskning, undervisning og å bruke faget mitt til å belyse det som skjer i verden.
– Hva ser du mest fram til nå som du gir rektorstafettpinnen videre?
– Å få litt mer tid til å fordype meg. Sitte tidvis med døren lukket og jobbe med forskning. Samtidig setter jeg stor pris på å undervise og veilede – det er den perfekte miksen. Og så liker jeg å bidra der jeg kan, for eksempel i offentlige utvalg eller styrer. Jeg har alltid hatt en interesse for hvordan forskning kan brukes i praktisk politikk. Det er meningsfullt å kunne kombinere faglig arbeid med noe som faktisk har betydning for samfunnet.