Det er ikke viljen eller sulten det står på.
Bram Timmermans
Vi innoverer, men bygger ikke løsninger som vokser
Norske bedrifter utvikler løsninger som fungerer strålende på hjemmebane, men produktene når sjelden nye markeder eller skaper vekst.
Det har pågått mange luftige diskusjoner om norsk innovasjonsevne, med påstander om at vi er blitt trege, for rike og for lite sultne. Men bildet er mer nyansert.
Debatten bommer når den reduseres til et spørsmål om hvorvidt Norge innoverer. Det er ikke viljen eller sulten det står på.
Norske bedrifter er omtrent like innovative som selskaper i våre naboland. De er aktive, utvikler nye løsninger, tester teknologi og samarbeider med forskningsmiljøer. Aktiviteten er der. Norge er ikke dårligere enn Sverige, Danmark og Finland. Dette finnes det gode nordiske data på.
Problemet ligger et annet sted.
- For det første har Norge lavere gjennomføringskraft. Mange innovasjonsprosjekter settes i gang, men færre fullføres og lykkes.
- I tillegg har innovasjonene som faktisk realiseres svakere gjennomslag. Årsaken er at de er mindre radikale og markedsutfordrende og i mindre grad rettet mot eksport.
En av de store utfordringene er evnen til å skalere og hevde seg internasjonalt. Og dette handler både om kapasitet og strategiske valg.
Norge har kapitalen, men bruker den ikke
Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.
Nettopp derfor bommer debatten når den reduseres til et spørsmål om Norge innoverer.
Mye av forklaringen peker mot kjente forhold. Investeringsnivået i både privat og offentlig sektor ligger lavere enn i sammenlignbare land. Det svekker evnen til å modne og skalere nye løsninger. Men dette forklarer bare deler av bildet.
For å forstå hvorfor vi leverer svakt på resultater, holder det ikke å se på hvor mye vi investerer. Vi må også se på hvilken type innovasjon vi i Norge faktisk prioriterer og hvordan denne innovasjonen blir utviklet, modnet og realisert.
En stor del av innovasjonen i Norge skjer innen energi, offentlig sektor, helse, havbruk og maritim industri. Dette er områder hvor Norge står sterkt, men også sektorer som er formet av reguleringer, arbeidsprosesser og infrastrukturer som i liten grad ligner dem vi finner i internasjonale markeder.
De er i liten grad utviklet med ambisjon om å møte behov og problemer utenfor Norges grenser.
Bram Timmermans
Når innovasjoner utvikles tett innvevd i denne norske konteksten, fungerer de ofte svært godt i hjemmemarkedet. Men de får samtidig begrenset overføringsverdi. De er i liten grad utviklet med ambisjon om å møte behov og problemer utenfor Norges grenser eller utenfor sektoren de springer ut fra.
Særnorske sektorer gir særnorske løsninger.
I tillegg møter Norge en annen utfordring. Innovasjonsundersøkelsene viser at en betydelig del av det norske innovasjonsarbeidet er rettet innover i virksomhetene. Bedrifter rapporterer høy aktivitet innen prosessinnovasjon, inkludert nye arbeidsformer, digitalisering av interne systemer, smartere logistikk og mer effektive organisasjonsmodeller.
Vi innoverer for intern bruk, ikke for markedet.
Bram Timmermans
Dette gir både verdi og økt produktivitet, og er noe norske virksomheter selvsagt skal fortsette med. Men slike innovasjoner er i begrenset grad utviklet for å skape markedsverdi eller nå nye kunder.
Vi innoverer for intern bruk, ikke for markedet.
Dermed får vi et innovasjonsmønster der interne forbedringer dominerer, mens utviklingen av nye produkter, tjenester og markeder får mindre oppmerksomhet og lavere prioritet.
Norge bygger med andre ord løsninger som fungerer svært godt for våre egne formål, men langt færre løsninger som kan vokse. Det skyldes ikke bare strukturelle forhold. Ofte tenker vi rett og slett for lite på hvordan løsningene kan skaleres, tilpasses eller generaliseres til andre land og markeder.
Løsningene er designet for å fungere, ikke for å vokse.
Når fremtidsbedriftene flytter ut, hva står igjen i Norge?
Professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmålet etter nyheten om at robotselskapet 1x flytter hovedkontoret til USA.
Dette er en viktig forklaring på hvorfor Norge – til tross for sterke forutsetninger og høy innovasjonsaktivitet – presterer svakt på indikatorer som patentering, design, varemerker, høyteknologieksport og andelen innovasjoner som faktisk når markedet.
Denne mekanismen forsterkes både av strukturen i norsk økonomi og av hvordan vi legger til rette for forskning, utvikling og innovasjon gjennom virkemiddelapparatet. Når mye av innovasjonen i Norge absorberes internt i virksomheter og sektorer, belønnes løsninger som passer inn i dagens strukturer fremfor løsninger som kan standardiseres, spres og skaleres.
Så hva må til?
Vi må gjøre et skifte fra intern effektivisering til innovasjoner som skal selges til andre og skaper ny økonomisk aktivitet. Det handler om at bedrifter som utvikler løsninger må aktivt planlegge hvordan disse kan skaleres utenfor egen organisasjon.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 4. desember 2025.