Stort sprik i nordmenns kunnskap om matpriser
Det er store forskjeller i nordmenns innsikt om matprisene, avdekker ny studie. Norske familier kan spare tusenvis ved å skjerpe priskunnskapen.
NHH-studie: Kartongvin i fri flyt
Hver sjette krone i alkoholavgift renner bort i «svenskehandel». Ved polutsalg nær grensen er tapene ekstreme. Spesielt to vin-kategorier driver lekkasjen.
Noen drar for turens skyld, andre for å fylle opp boden. Felles for mange er at de mener det lønner seg. Hver uke krysser titusener av nordmenn grensen for å kjøpe billig bacon, ost, snus, brus – og ikke minst vin og brennevin.
Handelsstanden fortviler, men hvor stor er lekkasjen egentlig? Og hvor mye taper staten?
Upresist mål?
Ifølge SSB grensehandlet nordmenn for 8,9 milliarder kroner de ni første månedene i år, en økning på 11 prosent fra i fjor. Tallene bygger imidlertid på en spørreundersøkelse blant 2000 nordmenn.
– Dette gir egentlig ikke et presist mål. Standardavviket er stort, sier professor ved NHH og leder for forskningsprosjektet FOOD, Frode Steen.
I en ny studie har Steen og kollegene Simen Ulsaker og Richard Friberg analysert langt mer detaljerte data. Funnene sier mye om nordmenns alkoholvaner – og om hvor mye staten faktisk taper på handelen over grensen.
Men først tilbake til dagen da alt ble snudd opp-ned.
Om FOOD
- FOOD er et femårig forskningsprosjekt finansiert av NFR og NorgesGruppen.
- Målet er å fremme forskning og ny kunnskap om dagligvaremarkedene, spesielt rundt tema knyttet til markedsstruktur, konkurranse og produktivitet.
- Prosjektet samler flere nasjonale og internasjonale forskere innen dagligvaremarkedet, finansierer forskning i form av utredninger og bokprosjekt, og organiserer bransjekonferansen FOOD.
Stengte grenser åpnet opp
12. mars 2020 sørget et virus i vill spredning for full nedstengning av Norge. Pandemien førte til en lang rekke negative effekter. Men for forskere var det en gavepakke. De fikk en unik mulighet til å sammenligne perioder med og uten grensehandel – et såkalt «naturlig eksperiment».
– Tidligere studier av grensehandel har vært nødt til å basere seg på endringer i priser og valutakurser for å kunne si noe om effektene. Med en helt stengt grense, fikk vi en unik mulighet til å identifisere grensehandel på en langt mer presis måte, sier Simen Ulsaker.
– I prinsippet levde man i en situasjon der Norge ble et rent «lokalmarked» legger han til.
Forskerne fikk i denne studien tilgang til daglige omsetningstall for vin og brennevin fra alle Vinmonopolets butikker gjennom fire år, samt data fra svenske Systembolaget.
Da salgsdata med og uten åpen grense ble satt opp mot hverandre, kunne de måle effektene med en presisjon som ellers er umulig.
Kartongvin-lekkasje
Forskerne fant blant annet at:
- Innen én times kjøring fra grensen faller vinsalget med rundt 66 prosent og brennevinssalget med 42 prosent når grensen er åpen.
- Én til to timer unna, som i Oslo, er fallet fortsatt stort: 19,2 prosent for vin og 16,6 prosent for brennevin.
- Effektene er absolutt størst for billig vin og såkalt «bag-in-box». Nær Sverige (0-1 times kjøring fra nærmeste Systembolaget-butikk) synker salget av kartongvin med nesten 60 prosent ved åpen grense.
- Selv 2-3 timer unna nærmeste svenske utsalg, faller salg av billig- og kartongvin med dobbelt så mye som dyrere vinsorter. Porsgrunn og Hamar er eksempler på byer som ligger innenfor denne avstanden.
Nordmenn er med andre ord villige til å reise langt for å spare kroner. Men de stikker altså ikke primært østover for å sikre seg dyr lagringsvin med «svenskerabatt.»
Tapper staten
Det er ikke bare lokale polutsalg som «taper» på at Norge har åpne grenser.
Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Review of International Economics, gir presise anslag på hvor mye den norske stat faktisk taper i et normalår for grensehandel:
• Inntekter fra vinavgiftene er rundt 20 prosent lavere enn de ville vært uten grensehandel.
• Totalt taper staten 17,5 prosent av alkoholavgiftene – omtrent hver sjette avgiftskrone.
Fakta om studien
- Publisert i det anerkjente det anerkjente tidsskriftet Review of International Economics.
- Forfattere er professor Frode Steen ved NHH, førsteamanuensis Simen A. Ulsaker ved OsloMet og NHH, samt økonomiprofessor Richard Friberg ved Stockholm School of Economics og NHH.
- Baserer seg på unike data fra Vinmonopolet og Systembolaget for årene 2018-2021.
Finnes det bremsetiltak?
Men i normaltilstand kommer neppe svenskegrensen til å stenges igjen. Så hvordan kan egentlig alkohol-lekkasjen bremses?
Frode Steen sier det er umulig å helt stanse handelsflukten til Sverige så lenge prisforskjellen uansett er så vidt stor.
– Selv om vi hadde fjernet den norske avgiften helt, ville det fortsatt ikke vært nok. Det skyldes rett og slett at prisene uten avgifter til Systembolaget i Sverige ofte er lavere enn innkjøpsprisene her i Norge, sier Steen.
Dagens avgifts-regime i Norge «favoriserer» dyrere viner. Årsaken er at nivået er det samme per flaske så lenge alkoholnivået er likt. Steen mener studien gir nyttig innsikt ved utforming og eventuelt justering av alkoholavgiftene.
– Gitt at grenselekkasjen er størst for billig vin. Ville det vært fornuftig å senke avgiftene på disse vintypene for å bremse lekkasjen?
– Isolert sett, og hvis målet kun er å redusere grensehandel, er svaret ja. Men billig vin rammes allerede hardest av dagens faste avgift per flaske. Hvis vi legger til grunn at folk med lavere inntekt kjøper billigere vin, vil endringer i avgiftene treffe forbrukerne ulikt.
