– Vi påstår ikke å ha alle svarene. Men vi viser tydelig hvordan fragmentering i skattepolitikken allerede skaper kostnader.
Theresa Bührle
Ønsker debatt om EUs skattepolicy
– Fragmenterte skatteregler i EU er en utfordring for næringslivet, sier Theresa Bührle, som håper en ny rapport vil bidra til debatt.
EU-land utformer og håndhever skatteregler hver for seg, fremfor å harmonisere regelverket. En helt fersk rapport peker nå på de negative sidene ved dagens praksis.
– Vi gjort en omfattende studie av de økonomiske kostnadene, sier Theresa Bührle.
Presenteres i Brussel
Bührle, postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi, har vært del av ekspertgruppen bak prosjektet. Rapporten The future of EU tax policy harmonisation skal presenteres i Brussel på nyåret.
– Vi påstår ikke å ha alle svarene. Men vi viser tydelig hvordan fragmentering i skattepolitikken allerede skaper kostnader. Gjennomtenkt koordinering kan gi reell merverdi – uten å svekke nasjonal suverenitet. Det er den debatten vi håper å bidra til, sier hun.
Rapporten ser særlig på skattlegging av formue og kryptoaktiva, samt digitalisering og kostnadene knyttet til etterlevelse.
Skatt er fortsatt primært et nasjonalt politikkområde. EU har begrenset juridisk handlingsrom til å harmonisere skatteregler. Ethvert felles tiltak må begrunnes i hensynet til det indre marked og krever som hovedregel enstemmighet.
Fragmenterte skatteregler kan hindre fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, mener ekspertene bak rapporten.
– Ulike definisjoner, verdsettingsregler og prosedyrer skaper mer rapportering, høyere etterlevelseskostnader og hull i håndhevingen. I noen tilfeller kan det til og med påvirke hvor bedrifter investerer og hvor velstående personer velger å bosette seg, sier Bührle.
Formuesskatt
Formuesskatt er ett av områdene hvor forskjellene er størst: noen land har brede formues- eller eiendomsskatter, mens de fleste kun har begrensede eiendomsskatter.
Ifølge rapporten kan slike forskjeller bidra til skattemotivert flytting, ulik konkurranse og redusert likebehandling av skatteytere med tilsvarende ressurser.
Debatten om formuesskatt i Europa har fått nytt liv.
Theresa Bührle
– Debatten om formuesskatt i Europa har fått nytt liv, sier Bührle.
Selv om rapporten omfatter EU-land, mener hun at Norge er et relevant sammenligningsgrunnlag.
– Norge tok et annet valg enn de fleste EU-land. Landet beholdt formuesskatten og avviklet arveavgiften, mens mange EU-land gjorde det motsatte. Norge har lang erfaring med å definere og måle skattepliktig formue, støttet av høy grad av åpenhet og digitaliserte systemer. Nettopp fordi formuesskatten diskuteres heftig i Norge, kan erfaringene være nyttige når Europa skal vurdere nye modeller.
EU tax policy harmonisation
Rapporten «The future of EU tax policy harmonization» er gjort i regi av European Parliamentary Research Service undersøker fire områder der nasjonal fragmentering allerede påvirker det indre marked; Formuesskatt, beskatning av kryptoaktiva, digitalisering av skatteforvaltningen og etterlevelses- og rapporteringsbyrder
Rapporten kombinerer juridiske analyser, sammenligninger av nasjonale systemer, eksempler fra praksis og eksisterende forskningsgrunnlag.
Kryptoaktiva
Også på kryptoområdet avdekker rapporten store forskjeller.
– Krypto er en relativt ny form for investering og er fortsatt lite regulert mange steder. Og avhengig av om det behandles som en finansinvestering eller kjøp av en eiendel, får man helt ulike skatteeffekter.
Rapporten undersøker også hvordan skatter administreres. Her varierer nivået mellom medlemslandene betydelig. Land som Danmark – og etter Bührles oppfatning også Norge – ligger i front, med forhåndsutfylte skattemeldinger, digital dialog og omfattende bruk av tredjepartsdata.
– Forskning viser at forhåndsutfylte skattemeldinger med korrekt informasjon øker etterlevelse, sier hun.
– Når skatteytere ser at myndighetene allerede vet mye, øker sannsynligheten for at de rapporterer riktig.
Det som overrasket henne mest, var gapet mellom landene.
– Noen medlemsland har lite forbedring i administrasjon og håndtering av skatteadministrasjon. Det skaper svært ulike virkeligheter for skattytere i det indre marked.
Byrdefullt for små bedrifter
Til slutt vurderer rapporten byrdene knyttet til etterlevelse – noe som særlig rammer små og mellomstore bedrifter, og selskaper som opererer på tvers av grenser.
Rapporten foreslår tiltak, som mer standardiserte rapporteringskrav.
Theresa Bührle
Ulike frister, skjemaer og prosedyrer kan bli reelle markedsbarrierer.
– Rapporten foreslår tiltak, som mer standardiserte rapporteringskrav, sier Bührle.
Hun mener medlemsland kan lære mer systematisk av hverandre, blant annet gjennom strukturerte forum for beste praksis, og at EU kan bidra med infrastruktur og ressurser – særlig for land som mangler kapasitet.
NHH Alumni samlet i Paris: – Viktig at NHH er til stede internasjonalt
NHH Alumni gjorde et sterkt comeback i Paris da nærmere 40 tidligere NHH-studenter samlet seg i den norske ambassadørboligen – seks år etter forrige samling i den franske hovedstaden.