Er Norge neste land til å jage bort turistene?
Jeg har tidligere argumentert for innføring av en turistskatt i Norge. NHO Reiseliv var imot og regjeringen vek unna. Mye tyder på at innbyggere er en sterkere påvirkningskraft.
USA rammes på to fronter
De nye tollsatsene svekker USAs handelsattraktivitet, mens kutt i forskningsbudsjettene truer landets rolle som global innovasjonsmotor.
Jeg forestiller meg at Jonas Gahr Støre tripper nervøst rundt i sommersolen og venter på brev fra Donald Trump. Men hvorfor skal vi bekymre oss om tariffer på noe som utgjør bare åtte prosent av fastlands Norges BNP, ifølge SSB? Et tilsvarende brev fra Ursula von der Leyen, burde bekymre mye mer. I USAs selvskading, ser man store muligheter for Norge.
President Trump varslet i juli nye "reciprocal tariffs" på mellom 25 og 50 prosent, inkludert 25 prosent på varer fra Japan og Sør‑Korea og hele 50 prosent på kobber og brasilianske produkter, med virkning fra 1. august (San Francisco Chronicle, The Washington Post). OECD og Federal Reserve har justert ned sine vekstanslag etter disse tiltakene, og EU vurderer nå handel via RCEP/CPTPP – to store frihandelsavtaler i Asia-Stillehavsregionen – som et svar for å unngå amerikanske tariffer. Disse handelsblokk-endringene gjør at USA isoleres, mens andre økonomier binder sterkere bånd seg imellom.
Når det gjelder forskning, antar man, ifølge Reuters, at Trump-administrasjonen allerede har kuttet 120 milliarder kroner i National Institutes of Health (NIH)-finansiering (via kansellering av 2100 forskningsprosjekter) og planlegger å redusere totalbudsjettet med ytterligere 180 milliarder kroner – tilsammen ca. 40 prosent av NIH's budsjettramme.
National Science Foundation (NSF) står i tillegg overfor kraftige nedskjæringer – ca 50 milliarder kroner i redusert støtte. Disse kuttene rammer spesielt STEM-studenter og tidligkarriere-forskere, og kan føre til en betydelig "hjerneflukt" bort fra USA. At mer enn tre firedeler av amerikanske forskere vurderer å forlate landet, ifølge Nature, bør ikke komme som en overraskelse.
Til sammen vil tariffer som presser varer ut av USA, og forskningskutt som presser intellektuelle talent bort, undergrave USAs økonomiske og kunnskapsbaserte globale lederskap. Europa og Asia styrker samtidig sin posisjon gjennom handelssamarbeid og forskningsinvesteringer.
Offentlige tiltak og økonomisk atferd
Costanza Maria Ludovica Cincotta disputerer for PhD-graden ved NHH 12. august 2025 med avhandlingen «Essays in Environmental and Public Economics».
Derfor mener jeg at statsminister Gahr Støre, næringsminister Cecilie Myrseth og norske næringslivsledere bør gripe sjansen som nå byr seg.
Her er tre forslag til tiltak:
- Invester i forskning – bygg stabile, langsiktige rammer som tiltrekker internasjonale talenter og styrker Norges posisjon i global forskning. Deler av Oljefondet kan brukes til et «Brain Gain fond».
- Diversifiser handelen – øk handelen med Asia (via RCEP/CPTPP) og EU, samtidig som strategisk amerikansk eksport opprettholdes.
- Markedsfør Norge – «Look to Norway» som et pålitelig forsknings- og handelsknutepunkt, gjennom målrettet diplomati, Innovasjon Norge, og samarbeid.
USAs tap av økonomisk rekkevidde og forskningsledelse, åpner et sjeldent mulighetsrom for Norge til å styrke vår globale posisjon.
Med offensiv forskningssatsing, smidig handelstilpasning og tydelig profilering, kan vi kapitalisere mens det globale hegemoniet skifter fra USA til Europa og Asia. Disse mulighetene burde oppta Jonas Gahr Støre mye mer i sommersolen enn hva brevet fra Trump inneholder.
Innlegget ble først publisert i Dagens Perspektiv 16. juli 2025.
Hetebølger øker klimaengasjementet, men effekten er kortvarig
Derfor trenger vi bedre formidling av klimaforskning og nødvendigheten av effektive klimatiltak. Det virker hele året, skriver Hallgeir Sjåstad i DN.