Rapporten er dermed rik på symptombeskrivelser.
Bram Timmermans
Lille Draghi biter ikke
NHOs nye rapport om norsk konkurransekraft er mest en oppsummering av gamle problemer, skriver NHH-professor Bram Timmermans.
Da Mario Draghi leverte sin rapport til EU-kommisjonen i 2024, var konklusjonen krystallklar: Europa ligger bak på produktivitet, teknologi og kapital, og må investere 750-800 milliarder euro mer hvert år for å ta igjen forspranget. Draghi nølte ikke med å sette tall på gapet, peke på institusjonelle årsaker og foreslå strukturelle grep med tidfestede mål. Han kombinerte status og analyse, og leverte et tydelig veikart for handling.
Norge har nå fått sin egen gjennomgang av Draghi-rapporten, en versjon jeg vil kalle Lille Draghi. Med Draghi som inspirasjon leverer NHO en grundig status for landets innovasjonsevne, energiomstilling og geopolitisk motstandskraft. Diagnosen er velkjent: Norge investerer for lite i forskning og utvikling, har et venturemarked som er grunt og lite modent, utdanner for få i realfag, trekker ut konsesjonsprosesser, gjennomfører energiomstillingen for sakte og henger etter i tilpasningen til EUs regelverk.
Rapporten er dermed rik på symptombeskrivelser. Selv om utfordringene den peker på er reelle, er de velkjente og har stått på agendaen i årevis. Nettopp derfor burde analysen gått dypere for å forstå hvorfor tidligere tiltak ikke har virket, og hvordan nye grep skal bryte mønsteret. Her skiller metoden seg tydelig fra Draghirapporten, som kombinerte statusbeskrivelse med en diagnose av de institusjonelle årsakene, tallfestet investeringsgapet og foreslo prioriterte tiltak med tidfestede mål.
Hvis ambisjonen er å lage en norsk variant av Draghi-rapporten, må formålet være klart: å forklare hvor vi står, hvordan vi har havnet her, hvor vi skal, og en konkret plan for hvordan vi kommer dit, som er mer enn en ønskeliste.
Hvis vi skal få en norsk variant av Draghi-rapportens kraft, må vi våge mer. Det betyr å tallfeste investeringsbehovet for teknologi, energi og kapitalmarked, analysere hvordan konkrete tiltak vil påvirke utviklingen, identifisere flaskehalser med navn og ansvar, reformere kapitalmarkedet slik at norske eiere kan bygge skala, og etablere et leveranseprogram med årlige målinger og offentlig ansvarliggjøring.
Hvis vi skal få en norsk variant av Draghi-rapportens kraft, må vi våge mer.
Bram Timmermans
På nettopp dette punktet kunne NHO, i likhet med Draghi, ha brukt anledningen til å mobilisere landets sterkeste forskningsmiljøer. Universiteter, høyskoler og instituttsektoren har både kompetansen og kapasiteten til å gå bak symptomene og levere en dypere og treffsikker analyse.
Slike fagmiljøer finnes over hele landet, og kunne bidratt til å levere en mer grunnleggende analyse. Det ville gitt rapporten mer kraft, og samtidig oppfylt en av NHOs egne anbefalinger: å styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv. NHO har levert et solid sammendrag av status.
Men uten analytisk dybde, tallfesting og tydelige prioriteringer, vil Lille Draghi forbli et pent pyntet skrivebordsdokument. Norge trenger mer enn en statusrapport, vi trenger en strategi med tall, tempo og tenner.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 13. august 2025.