Tror tekstilgjenvinning kan bli god business

mari sæther_Vibeke Khron
Tidligere NHH-student Mari Larsen Sæther, leder for resirkulering hos TOMRA Textiles, holdt nylig gjesteforelesning på NHH sammen med Vibeke Siljan Krohn, CEO i samme selskap.
NHH Av Sigrid Folkestad

14. mars 2024 08:57

Tror tekstilgjenvinning kan bli god business

Tredjegenerasjons klesprodusenter er råere enn noensinne. Enkelte legger ut 6000 nye plagg hver dag, klær som knapt blir brukt før de ender på søppelhaugen. Tomra Textiles var nylig på NHH for å diskutere mulige løsninger.

Tomra har gjort pantejobben enkel siden 1972. Det norske selskapet er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. 

Nå går de for fullt inn i tekstiler.

Tekstilgjenvinning 

Vibeke Siljan Krohn er administrerende direktør i Tomra Textiles. Sammen med Mari Larsen Sæther, holdt hun nylig gjesteforelesning i masterkurset Strategisk analyse på NHH, for nærmere 400 studenter. Kurset er i regi av professor Eirik Sjåholm Knudsen.

Mari Larsen Sæther, NHH alumni og leder for resirkulering hos TOMRA Textiles sammen med Vibeke Siljan Krohn, administrerende direktør i Tomra Textiles.
Mari Larsen Sæther og Vibeke Siljan Krohn.

– I dag blir mindre enn en prosent av tekstiler resirkulert til nye tekstiler. Resten av verdens tekstilavfall havner på søppelfyllinger, brennes i forbrenningsanlegg eller ned-sirkuleres til lavere kvalitetsbruksområder, som for eksempel rengjøringsfiller eller isolasjon, sier administrerende direktør Vibeke Siljan Krohn.

Sæther er leder for resirkulering hos TOMRA Textiles, NHH-er fra 2021 og tidligere gründer.

Dagens klesindustri er lineær og bygget for bruk og kast, sier Sæther.

State of Fashion

– Hvor mange klesplagg tror dere at dere eier, spurte Sæther studentene. En gjennomsnittlig nordmann har 359 plagg i klesskapet. Vi er i verdenstoppen som konsumenter. Forskere ved det tyske Hot or Cool-instituttet har sagt at vi som bor i den rikeste delen av verden bør kjøpe fem nye moteplagg i året, dersom vi skal kunne nå 1,5-gradersmålet innen 2030.

Krohn og Sæther ga et innblikk i hvilke bærekraftsendringer mote- og tekstilbransjen vil stå overfor fremover, og hvordan selskapet søker å bidra til at bransjen går i en mer bærekraftig retning.

I rapporten The State of Fashion 2024, som NHH-studentene ble anbefalt å lese, viser McKinsey at satsing på tekstilgjenvinning vil kunne minske CO2-utslippene med fire millioner tonn og samtidig skape 15 000 nye arbeidsplasser i Europa i 2030.

Men veien dit er lang.

Fiber-til-fiber

Tekstiler produseres raskt i takt med trendene, laget av lavkvalitetsmaterialer som reduserer klærnes levetid, fortalte Sæther. De blir priset billig og forsvinner fort inn i skapene eller kastes etter kort tid.

– Hvert femte plagg vi eier, blir sjeldent eller aldri brukt. Dette er et enormt problem, men det kan også sees på som en enorm mulighet til å handle.

Hege Landsvik_S Folkestad

Handlingsproblemet

At Hege Landsvik skulle ta en doktorgrad, var ikke i tankene hennes da hun begynte på mastergraden ved NHH. Nå har hun tatt grep om handlingsproblemet i bærekraftig forbrukeratferd.

For å redusere produksjonen av råmaterialer og redusere mengden tekstilavfall som havner på fyllinger eller brennes, er Tomra opptatt av at tekstiler som gjenvinnes må bli til nye tekstiler. Verden trenger mer resirkulert tekstilmateriale. Tilgang til denne typen sekundære råvarer er flaskehalsen.

Ta klær til panteautomat?

– Automatisert sortering i stor skala kan være en effektiv løsning på dette problemet, men det er nødvendig med store investeringer for å forbedre nøyaktigheten og kapasiteten til denne teknologien, får å ta ut det fulle potensialet til fiber-til-fiber gjenvinning, sier Krohn.

TOMRA sin teknologi benyttes allerede til å sortere tekstiler i Malmö. Dette var verdens første fullautomatiske sorteringsfabrikk som sorterer i stor skala. Selskapet planlegge å bygge et testsenter i Tyskland for å videreutvikle sorteringsteknologien og teste sammen med resirkuleringsaktører. Deretter ønsker de å bygge større sorteringsfabrikker som skal drive storskala sortering av tekstiler.

Portrettbilde av Lars Mæhle. Foto: Lars Broch Bjørgaas

Forventer 12 000 besøkende

Lars Mæhle (27) er leder av det som trolig er Norges største studentdrevne festival, UKEN. – Artig og kjempeskummelt!

– Kan det blir noe også forbrukere kan benytte seg av – som en tekstilpanting?

– Vi jobber for å kunne sortere tekstiler, både produksjonsspill og avfall fra forbrukere. Disse tekstilene vil gjerne være samlet inn gjennom andre aktører. Vi utelukker likevel ikke at vi kan bidra med løsninger for å forbedre innsamlingen, for eksempel en pantemaskin for klær, sier Krohn.