Det sies at å bruke stemmeretten er det viktigste enkeltindividet kan gjøre for klimaet (i tillegg til å fly mindre og kutte ned på kjøttforbruket). Men for å stemme grønt trenger velgerne sannferdig informasjon. Faktagrunnlaget i den norske klima- og miljødebatten er for dårlig.

I dag kan partiene påstå at de har helhetlig, grønn politikk og fremdeles stemme stikk i strid med FNs forskningsbaserte anbefalinger. Det er politisk grønnvasking.

- Nortura gir oss et skrekkeksempel på grønnvasking

Bærekraft og tillit går hånd i hånd. Nortura må bytte ut reklamekampanjer med dokumentasjon, skriver PhD-kandidat Anna Eitrem i DN.

De siste tre årene har jeg forsket på sentrale aktører i det norske bærekraftfeltet. På spørsmål om hva slags rolle norske politikere har hatt i å drive bærekraftfeltet fremover, er budskapet nesten utelukkende at politikerne har vært avventende.

Aktørene arbeider i alt fra store og mellomstore bedrifter til bank og finans, organisasjoner, bransjeforeninger, konsulentselskaper og akademia.

Funnene mine står i sterk kontrast til den politiske retorikken. I valgkampen hevder samtlige stortingspartier at de har den beste klima- og miljøpolitikken.

Informantene peker derimot på at EUs taksonomi og rapporteringsregime har hatt stor betydning. EU arbeider også med direktivet «Styrket forbrukervern i det grønne skiftet», som skal forhindre grønnvasking og gjøre det lettere for forbrukere å ta bærekraftige valg.

For å regnes i tråd med EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet må norske bedrifter bidra vesentlig til ett av seks klima- og miljømål.

Selv om bedriften bidrar til ett eller flere av klima- og miljømålene, vil den likevel ikke regnes som “grønn” i tråd med taksonomien hvis aktiviteten er til vesentlig skade for ett av de andre målene.

For mange bedrifter og politikere vet ikke hva som er bærekraftig

Bærekraftsjefer blir ansatt i fleng og selskapene overbyr kundene med grønne løsninger. Men vet vi egentlig hva som er bærekraftig og hvilke aktiviteter som faktisk nytter?

Hvis vi overfører prinsippet til norsk politikk, betyr det at et politisk parti ikke kan skryte av offensiv grønn politikk samtidig som de stemmer for klima- og miljøfiendtlig politikk i Stortinget.

For eksempel vil ikke en stemme for vern av myrområder gjøre opp for en stemme for dumping av gruveavfall i fjorden.

Det er for vanskelig for norske velgere å vite hva de skal stole på i klima- og miljøspørsmål. Faktagrunnlaget i den offentlige debatten er for dårlig. Ofte står klima- og miljøhensyn i konflikt med andre viktige, politiske saker.

Likevel er budskapet fra politikerne ofte at vi kan gjøre begge deler, på en god måte, samtidig.

Det finnes forskningsetablerte rammeverk i klima- og miljøspørsmål utover EU, blant annet FNs klimarapporter. Hvis politikken vesentlig motvirker FNs anbefalinger, kan vi anta at det ikke er god klima- og miljøpolitikk.

Bedrifter kan ansvarliggjøres via regulering, mens politikere først og fremst ansvarliggjøres gjennom valg og gjennom mediene. Det er medienes ansvar å gå politikken og retorikken i sømmene.

Avstand mellom ord og handling er ikke automatisk grønnvasking

Vi må passe på at terskelen for å snakke om bærekraft ikke blir så høy at bedrifter ikke tør, skriver doktorgradstipendiat Victoria S. Nydegger Schrøder i Kampanje.

Klimajournalistikk er et satsningsområde i samtlige redaksjoner, men klimajournalistikken handler ofte om å dekke klimaforandringene i sanntid eller undersøke hvordan klimaforandringene vil se ut i fremtiden.

Vi trenger journalister som i større grad ringer eksperter for å fortelle oss hva som er fakta i klima- og miljødebatter.

Med prinsipper fra EUs taksonomi og grønnvaskingsdirektiv kunne journalister hyppigere rapportert hva partiene lokalt og nasjonalt faktisk stemmer i klimasaker og sammenlignet dette med partiprogram og grønn retorikk.

Det er på tide at partiene blir stilt til ansvar for gapet mellom klimakommunikasjon og klimahandling.

Innlegget var først publisert i DN 8. september 2023. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post