De økonomiske forskjellene i Norge er økende og flere barnefamilier er blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor 11 prosent av barn i Norge i en fattig familie.

I august 2022 oppnevnte regjeringen en ekspertgruppe om barn i fattige familier, bestående av forfatterne av denne kronikken. Vi fikk i oppdrag å vurdere endringer i den offentlige ressursinnsatsen for å nå to likestilte mål:

• Forbedre barns levekår og livskvalitet
• Motvirke at fattigdom går i arv, gjennom like muligheter for utvikling, læring og god helse

Denne uken overleverte vi rapporten til barne- og familieminister Kjersti Toppe. Her anbefaler vi å prioritere to hovedgrep for å bedre situasjonen for barn i fattige familier.

Les også debattinnlegget i DN 23.oktober 2023:

Dyrt og urealistisk å bekjempe fattigdom med økt barnetrygd – uten å skattlegge den

Hva krympet lønnsgapet – og hvorfor ble det ikke tettet?

Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi. Hun får prisen for sitt arbeid for å bedre forstå kjønnsforskjellene i arbeidsdeltagelse og lønn.

Stress og lite forutsigbarhet, knyttet til økonomi og bosituasjon, påvirker levekårene og livskvaliteten til barn i fattige familier. Det er flere utfordringer med dagens kontantytelser:

• Det er mange ytelser å forholde seg til, noe som bidrar til at økonomien blir uoversiktlig og gir lite forutsigbarhet
• Innretningen skaper fattigdomsfeller
• Nivået er ikke tilstrekkelig

Det beste virkemiddelet for å løse disse utfordringene, er barnetrygden. Dette er en ytelse som ikke skaper fattigdomsfeller, tildeles automatisk, er forutsigbar og har stor oppslutning i befolkningen. Barnetrygden, slik den er innrettet i dag, er imidlertid svært dyr å øke og gir begrenset ekstra støtte til fattige familier.

For å kunne øke barnetrygden betydelig innenfor rimelige kostnadsrammer, anbefaler ekspertgruppen at barnetrygden skattlegges. Da vil fortsatt barnetrygden være lik for alle barnefamilier før skatt. Den vil likevel være omfordelende fordi familiene som har lavest inntekt vil sitte igjen med mer etter skatt.

God lønn har fortsatt tiltrekningskraft

Når stadig færre vil jobbe som sykepleier, så har det, også, med prisingen å gjøre. Lønn er fortsatt viktig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse. Da oljebransjen manglet arbeidskraft på 70-tallet, skrudde man lønnen kraftig opp, og ungdom på Vestlandet droppet ut av skolen i hopetall for å jobbe i oljå.

I motsetning til en behovsprøving av barnetrygden, hvor den avkortes direkte mot økt inntekt, vil skattlegging ikke skape fattigdomsfeller. Skattlegging av barnetrygden gir noe høyere marginalskatt, men i betydelig mindre grad enn ved behovsprøving.

Videre anbefaler ekspertgruppen at økt barnetrygd finansieres ved at foreldrefradraget avvikles. Fradraget kompliserer skattesystemet og har uheldige fordelingseffekter, fordi familier med lavinntekt har mindre nytte av det.

Helt konkret anbefaler ekspertgruppen at barnetrygden økes til 31.535 kroner i året for alle barn. Forslaget er anslått å koste 2,4 milliarder kroner årlig, ut over det som dekkes inn ved skattlegging og å avskaffe foreldrefradraget. Dette vil gi barnefamilier med lave inntekter en solid inntektsøkning og halvere andel barn som bor i fattigdom. Samtidig vil nettoeffekten være positiv for de fleste familier, bortsett fra de 30 prosentene med høyest inntekt.

Omfattende forskning er tydelig på at et av de mest effektive tiltakene for å forhindre at fattigdom går i arv, er barnehage. Barnehagedeltagelse styrker lærings- og utviklingsmulighetene for barn i fattige familier, også for ett- og toåringer, og har store positive konsekvenser for senere mestring på skolen og i arbeidslivet.

Selv om effektene av barnehage er svært positive for barn i lavinntektsfamilier, er det mange av dem som ikke går i barnehage. Dette kan skyldes flere barrierer for deltagelse, som rett til barnehageplass, søknadsprosess, informasjon, kostnader og kontantstøtten.

Katrine Løken tildeles pris for yngre forskere

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere går til NHH-professor Katrine V. Løken for sin fremragende forskning innen samfunnsøkonomi.

Ekspertgruppen anbefaler en ny modell for barnehageopptak og foreldrebetaling for å bryte ned disse barrierene. Modellen innebærer rett til barnehage fra måneden barnet fyller ett år, automatisk tilbud om plass og universell gratis kjernetid. Vi foreslår en trinnvis innføring av løpende barnehageopptak, der barn født i desember prioriteres først.

Vi anbefaler også å avvikle kontantstøtten, som i dag gir foreldre incentiver til å utsette barnehagestart.

NHH-kandidater aldri vært mer ettertraktet

Vilde Glesnes (24) tok mastergraden under korona – fikk jobb mens hun ennå var student. 98 prosent av NHHs siste masterkull – som er i jobb – har relevant arbeid.

Hovedgrepene knyttet til barnetrygd og barnehage bygger på et solid kunnskapsgrunnlag og bør prioriteres. I tillegg anbefaler ekspertgruppen at bostøtten gjøres mer forutsigbar for barnefamilier, og at barneperspektivet forsterkes i sosialtjenesteloven. Videre anbefaler vi at det prøves ut tiltak som ser ut til å ha gode effekter, men hvor det ikke er gjennomført nok forskning til at det kan konkluderes endelig om tiltakenes effekt. Dette gjelder for eksempel tiltak knyttet til skole, fritidsaktiviteter, helsestasjon og områdesatsing, samt bruk av familiekoordinatorer i arbeids- og velferdstjenesten.

Tiltakene vil styrke barns levekår, læring, utvikling og helse, noe som gir bedre livskvalitet i barndommen og et bedre utgangspunkt for å delta i arbeidslivet som voksen. Dette har positiv verdi, både for dem og samfunnet, med økte skatteinntekter og mindre trygdeutgifter over tid.

Innlegget var først publisert i DN 17. oktober 2023.

NHHs shippingekspert Strandenes får Onassis-pris

Siri Pettersen Strandenes tildeles Onassis-prisen på USD 200 000 for sitt arbeid innen shipping. – Jeg har alltid hatt et stort engasjement for å påvirke verden positivt gjennom min forskning på skipsfart.

Toppbilde

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post