Disputas: Økonomisk ulikhet og mobilitet

René Karadakic disputerer for PhD-graden ved NHH 2. juni 2023 med avhandlingen «Essays on Economic Inequality and Mobility».

I sin avhandling utforsker René Karadakic årsakene til og konsekvensene av økonomisk ulikhet og hva det har å si for våre liv. Avhandlingen består av tre hovedkapitler.

Ved hjelp av inntekts- og dødsstatistikk på kommunenivå, viser kandidaten at den markante inntektsgradienten i spedbarnsdødelighet på tvers av kommuner på 1950-tallet stort sett var utjevnet på slutten av 1960-årene. Imidlertid vedvarte inntektsgradienten i dødelighet for eldre aldersgrupper mellom kommuner frem til 2010, og flatet ut etter det.

Forskjellen i spedbarnsdødelighet mellom rike og fattige norske familier fortsatte i flere tiår – og lenger enn forskjellen mellom rike og fattige kommuner. Den ble først utjevnet på begynnelsen av det 21. århundre.

I det andre kapittelet studerer Karadakic hvordan ulikhet kan overføres mellom generasjoner.

Har forsket på nettverket i to industriklynger i Bergen

Yi Lin disputerer for PhD-graden ved NHH 31. mai 2023 med avhandlingen «Studies on interorganizational networks: The case of two regional clusters in Norway».

Disputas 30. mai: «Three chapters on Fairness Preferences»

Kjetil Røiseland Madland disputerer for PhD-graden ved NHH 30. mai 2023 med avhandlingen «Three chapters on Fairness Preferences».

Ved bruk av administrative data fra Skandinavia, viser studien at intergenerasjonelle inntektssammenhenger jevnt over styrket seg i Sverige, Danmark og Norge – for fødselskullene fra 1951 til 1979. Ved å splitte disse trendene etter kjønn, finner de at far-sønn-mobilitet har vært stabil, mens den har økt for mødre og døtre. Til slutt argumenterer Karadakic for, basert registreringer av yrker og utdanningsnivå, at den observerte nedgangen i intergenerasjonell mobilitet er i tråd med at kvinnelige ferdigheter ble stadig mer verdsatt på arbeidsmarkedet.

Det siste kapittelet handler om årsakene til ulikhet i levealder, med fokus på konsekvensene av etablering av vannkraftverk i norske kommuner på begynnelsen av 1900-tallet. Her bruker Karadakic et nytt datasett som kobler individer født mellom 1890 og 1910 til historisk dødsstatistikk. Han finner at barn som vokste opp i nærområdene – der vannkraftverkene ble etablert – fikk 10 måneder økt levealder (menn). Dette skjedde til tross for en forverring i det lokale helsemiljøet. Kandidaten mener at dette antyder at økonomisk utvikling på lang sikt veier opp for de negative konsekvensene av et forverret folkehelsemiljø og øker dermed levealderen til enkeltpersoner