Bør Norwegian få kjøpe Widerøe?
Hvis Norwegian kjøper Widerøe, er det fare for svekket fremtidig konkurranse i norsk luftfart, skriver professor Lars Sørgard.
Norwegian ønsker å kjøpe Widerøe. Selskapene hevder at det er lite direkte konkurranse mellom dem, og at flypassasjerene vil tjene på en sammenslåing.
Widerøe betjener i hovedsak kortbanenettet, mens Norwegian betjener større ruter. En sammenslåing kan gi synergieffekter, blant annet en bedre koordinering av rutetider mellom Widerøes regionale flyvninger og Norwegians flyvninger.
En bedre koordinering mellom Norwegians og Widerøes rutetider vil ikke nødvendigvis bety at passasjerene kommer bedre ut. De som reiser med Widerøe som en del av en lengre flyreise, kan like gjerne ønske å kombinere Widerøe med SAS eller et annet flyselskap. Et uavhengig Widerøe vil ha interesse av å tilpasse rutetilbudet til alle flyselskaper, for derved å øke passasjerenes nytte av å velge Widerøe.
Et Widerøe eid av Norwegian vil tilpasse Widerøes avganger til Norwegians avganger. De vil neppe anstrenge seg for å tilpasse Widerøes rutetider til andre flyselskapers rutetider. Widerøe utvidet i mai sitt samarbeid med Norwegian, blant annet med gjennomgående billetter på utenlandsdestinasjoner. Spørsmålet er hva mer, om noe, passasjerene kan tjene på en full sammenslåing av selskapene.
Ifølge selskapene har de til sammen 107 direkteruter i Norge, og kun på fem av dem flyr de begge to. Men sett fra Norwegians ståsted – som har 22 direkteruter i Norge – betyr det et overlapp på mer enn en femtedel av deres direkteruter, inkludert de to største rutene i Norge. Konkurranseflaten består av mer enn bare direkteruter. En kan for eksempel reise mellom flere byer i Sør-Norge og Nord-Norge med enten Widerøe eller Norwegian med ett stopp underveis. Dette kan tyde på at konkurransen mellom de to selskapene i dag ikke er ubetydelig.
Konkurransetilsynet kan gripe inn dersom oppkjøpet i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse i dag eller i fremtiden. Det betyr at det er en terskel for å kunne gripe inn. Desto mer begrenset konkurransen er i utgangspunktet, desto mindre endring i konkurransesituasjonen skal det til før terskelen for inngrep er oppfylt. Det er konkurranse på de rutene som i dag betjenes av SAS og Norwegian (og i noen tilfeller Widerøe). Men få aktører i et marked, slik tilfellet er i norsk luftfart, vil tale for at konkurransen er begrenset i utgangspunktet.
Konkurranseskaden ved et oppkjøp kan bli større enn det en kan få inntrykk av bare ved å se på dagens situasjon. Spørsmålet er hvordan Widerøe og Norwegian vil posisjonere seg i årene fremover dersom oppkjøpet ikke skjer. Vil Widerøe velge å gå inn på enda flere av de rutene der Norwegian nå flyr, og utvide antallet avganger på noen av de rutene de er på allerede? Vil den basen Widerøe har bygget opp i Bergen de siste årene styrkes ytterligere dersom oppkjøpet ikke skjer?
Det er god lønnsomhet på store norske ruter, som er store også i europeisk målestokk. Kanskje Widerøe med sin tilstedeværelse i det norske markedet kan være et brohode inn i dette markedet for et utenlandsk flyselskap, dersom Norwegian ikke kjøper Widerøe? Norwegians oppkjøp av Widerøe kan føre til økte etableringshindringer, da andre aktører fratas en mulig vei inn i det norske markedet. Kanskje det er lettere å lykkes i fremtiden med Widerøe som startpunkt, enn tilfellet var for Wizz Air og Flyr som mislyktes under og rett etter pandemien? Er fravær av konkrete planer i dag nok til å si at dette ikke er noe en bør vektlegge i vurderingen?
Partene og Konkurransetilsynet vil ta utgangspunkt i dagens situasjon, da det er nettopp den en har god informasjon om. Det sentrale er imidlertid den fremtidige konkurransesituasjonen.
Konkurransemyndighetene i en rekke land har de siste årene blitt mer opptatt av hvordan konkurransen ville utviklet seg uten oppkjøpet, og mindre opptatt av endringen i dagens konkurransesituasjon. Hvis en godtar et Norwegians oppkjøp av Widerøe, står en da i fare for å sementere et duopol i norsk luftfart og dermed svekke den fremtidige konkurransen? Hvor mye dokumentasjon må en frembringe, om en fremtid som tross alt er usikker, for at terskelen for inngrep skal være oppfylt?
Forbehold: Sørgard var konkurransedirektør inntil januar i fjor, men jobber hverken for partene eller Konkurransetilsynet i denne saken.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 21. juli 2023.