Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller, og derfor er det positivt med den økte kvinneandelen på Indøk, skriver NHH-professor Astrid Kunze i Khrono.
NTNU har innført to kjønnspoeng for kvinner som søker den integrerte masteren Indøk. Dette skal bidra til å motvirke mangel på kjønnsbalanse blant ledere og i ingeniøryrker i Norge.
Tiltaket har skapt debatt. Det er på ingen måte overraskende, tatt i betraktning at det nå er det 67 prosent kvinner blant de som har fått tilbud om studieplass. Flere menn enn før fikk ikke tilbud. Det er høye søkertall til dette studier, der kun 170 har fått tilbud, og 750 ikke.
Det er positivt i seg selv at innføringen av to kjønnspoeng har en økende effekt på andelen kvinner blant de som fikk tilbud. Dette viser at kvinner er svært interessert i faget. I forskningen blir det diskutert at en mangel på rollemodeller, det vil si kvinnelige professorer og forelesere, og mangel på mangfold blant studenter, analytisk innhold og vurderingsmåter, er avgjørende for at det finnes få kvinner i slike studieprogrammer.
Spørsmålet er hvorfor andelen har økt og hvordan man kan tolke dette. Det er to muligheter. Enten har NTNU og Indøk-studiet tiltrukket seg flere kvinnelige søkere med svært gode karakterer på vitnemålet og så andelen gått opp i søkermassen, eller så har den kjønnsmessige og kvalitetsmessige sammensetningen av søkermassen vært uendret og flere kvinner har kommet inn på grunn av tokjønnspoeng. NTNU kan muligens bidra til å øke kjønnsbalanse gjennom begge.
For å kunne vurdere endelig om dette er et nasjonalt effektivt likestillingstiltak, må vi ta andre effekter i betraktning også. Så: hvor kommer de ekstra kvinnelige søkerne fra, de som NTNU nå har tilbudt studieplass på Indøk? Er det kvinner som har byttet fra andre, for eksempel kvinnedominerte studier, til Indøk — eller er det kvinner som uansett ville valgt denne retningen og nå har skiftet fra andre studier uten kjønnspoeng til Indøk ved NTNU?
Hvis det siste har skjedd, så har et annet universitet tapt noen kvinner og blitt mer mannsdominert. Det er hva økonomene kaller en «generell ekvilibrium-effekt».
Generelt er det et stort behov for nyutdannete i tekniske yrker. Et tiltak for å øke arbeidskraft med ingeniør- og teknisk kompetanse er å trekke inn flere kvinner — og menn. Det vil bidra til å utjevne kjønnssegregasjon i arbeidsmarkedet og lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Skal vi oppnå dette, må vi styrke tilbudet, slik at poengkrav ikke øker, og muligens innføre kjønnspoeng — men da i alle studier som er sammenlignbare med Indøk.
Derfor er tiltaket ved NTNU velkomment, men det er viktig å gjøre ordningen med kjønnspoeng forståelig. Økt mangfold krever at alle er med og ser verdien i dette. I den sammenheng kan man også diskutere om vi skal gi kvinner kjønnspoeng eller heller sette kjønnskvoter, slik at vi på forhånd vet nivået på kjønnsbalansen — som på lang sikt kan være nærmere 50/50. Slik «affirmative action»-tiltak har blitt valgt i nasjonal kjønnskvotering for ASA-styrene i Norge.
Viktig er at de som kommer inn på studiet også fullfører graden, slik at samfunnet tjener på investeringen i utdannelsen. Man kan ikke teste det for Indøk og om kjønnspoengene har en effekt, men en tidligere pilotstudie av NTNUs kjønnspoeng i andre ingeniørstudier tyder på at kvinner som kommer inn på studiet har like stor sannsynlighet som menn til å fullføre.
Innlegget var først publisert i Khrono 10. august 2023.