Full forvirring om grønne fond

EU skulle rydde opp i jungelen av bærekraftsinvesteringer, men er langt unna målet, skriver Ibrahim Pelja i Finansavisen.

Du har kanskje hørt begrepene «Artikkel 6-fond», «Artikkel 8-fond» («lysegrønne fond») og «Artikkel 9-fond» («mørkegrønne fond»)?

Hvis dette er noe du ikke klarer å bli helt klok på, trenger du ikke bekymre deg – du er ikke alene.

Begrepene er blitt en populær måte å skille mellom fond som i ulik grad hensyntar bærekraft i investeringsstrategien, fra liten grad (Artikkel 6-fond) til større grad (Artikkel 9-fond).

«Artikkel» refererer til de ulike artiklene i EUs nye lovgivning på bærekraftsrelatert rapportering for finansiell sektor, kalt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation).

Følgende er en grov oppsummering av bærekraftstilnærmingen til de ulike fondstypene:

Artikkel 6: Hensyntar ikke bærekraft ut over bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter.
Artikkel 8: Promoterer miljømessige og sosiale karakteristikker.
Artikkel 9: Har bærekraftige investeringer som formål.

I en rapport finner Eurosif (European Sustainable Investment Forum) at 68,5 prosent av alle fond tilgjengelig i EU er klassifisert som Artikkel 6, mens henholdsvis 27,9 prosent og 3,6 prosent opererer i henhold til Artikkel 8 og 9. Av nye fond i første kvartal utgjorde Artikkel 8- og 9-fond nesten halvparten.

Forsket på konsekvensene av konkurser

Ibrahim Pelja disputerer for PhD-graden ved NHH 7. oktober 2022 med avhandlingen «Essays on Corporate Distress and Bankruptcy».

Mye er sagt om bærekraftsinvesteringer og flere har ropt etter klarere definisjoner og standarder. Da burde denne lovgivningen være perfekt medisin.

Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler, har uttalt at Artikkel 9-fondene seg imellom er investert i så å si alle aksjene i verden. Eurosif finner tilsvarende at ulike fondstilbydere ikke er konsistente i hvordan de klassifiserer fondene sine. Noen tilbydere har bare lagt til noen ekstra restriksjoner og oppgradert fondet fra Artikkel 6 til 8. Videre resulterer ulik tolkning av «bærekraftige investeringer» i at noen fond klassifiseres som Artikkel 9 og andre 8.

Dessverre har ikke SFDR ryddet opp i jungelen av bærekraftsinvesteringer likevel. Har EU altså bommet fullstendig?

Hvis en faktisk setter seg ned for å lese gjennom SFDR, kan man fort bli litt forvirret, for ingen steder finner man en oversikt over hvilke krav som stilles for å klassifiseres som et Artikkel 6-, 8- eller 9-fond.

Man sitter faktisk igjen med en følelse av at SFDR ikke er et klassifiseringsrammeverk i det hele tatt. Det minner nesten mer om et rapporteringsrammeverk.

Så hva er SFDR egentlig? I Norge utgjør dette offentliggjøringsforordningen i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer, som forventes å tre i kraft denne høsten. Dette legger frem hva aktører i finansmarkedet har av rapporteringsplikt om bærekraft, for eksempel på sine hjemmesider, i kontrakter, prospekter og vedtekter eller rapporter.

Dette er på mange måter roten til alt ondt. EU laget noe som skulle styre rapporteringspraksisen, men markedet har i stor grad (også) anvendt det for å skape et felles språk og en klassifiseringsstandard.

EU ønsket å ha brede produktkategorier ettersom dette sikrer at flest mulig produkter faller innunder rapporteringskravet. Egentlig er det en veldig smart tilnærming for å sikre god rapportering, som blir problematisk når markedsaktørene «feilaktig» bruker den for å kategorisere produkter.

Selv om SFDR aldri var ment å være en klassifiseringsstandard, bør EU ta til seg markedets åpenbare rop om en felles standard. Dette er en av Eurosifs anbefalinger i en rapport som gjorde en vurdering av SFDR og hvordan det kan tilpasses til å bli det man trenger.

Noen av anbefalingene fra rapporten:

Tilpasse SFDR så det kan brukes for produktklassifisering.
Introdusere en ny kategori av produkter som hensyntar bærekraftsrisiko og muligheter, for å skille mellom finansiell materialitet og «do no significant harm»-prinsippet.
Tydeliggjøre hva «promotering av miljømessige og sosiale karakteristikker» betyr.
Tydeliggjøre eller fjerne «bærekraftige investeringer»-begrepet.
Utvikle et europeisk sett med frivillige merkelapper for finansielle produkter.

Det er derfor ikke umulig at vi vil se endringer i nærmeste fremtid, enten direkte gjennom SFDR eller ved publikasjon av en klassifiseringsstandard – for dette er sårt trengt.

Innlegget var først publisert i Finansavisen 4. oktober 2022.

Forbehold: Ibrahim Pelja er ansatt i Gabler.