Hans M. Skivik i AFF: Nyttige idioter for løgn og hat
Stående foran blomsterhavet, hører jeg en enslig tone i mitt indre. Jeg ser for meg en ensom soldat i et karrig landskap. Hen spiller «Amazing Grace» på sekkepipe, skriver Hans Morten Skivik.
Det er ikke pride-bevegelsen hen gravlegger – det er selve det liberale demokratiet. Ytringsfriheten, pressefriteten, menneskerettighetene. «Alt vi har og alt vi er», som de sier i forsvaret.
– Vi har tre år igjen, sa nobelprisvinner Maria Ressa til deltakerne på Solstrandprogrammet for en uke siden. Vi er alle Pavlovs hunder i jakt på digitale likes i våre egne ekkokamre. Løgner og hat spres ti ganger fortere enn fakta. Det trengs bare 26 falske profiler for å nå ut til 3 millioner mennesker. Demokratiet ødelegges innenifra. Noen tjener på dette, vi vet hvem dere er!
Pride-flagg og brun ideologi
Jeg var skremt over kommentarfeltene allerede tidlig i juni. «Djevelens flagg» uttalte en selvoppnevnt pastor, med henvisning til regnbueflagget.
En konstruert flaggdebatt som handlet om det norske flagget opp mot pride-flagget. På norske flaggstenger skal det kun flagges med det røde, hvite og blå! Selv ærverdige Tønsberg Blad gikk i fellen og åpnet kommentarfeltet for den brune ideologien, som like gjerne kan være rød.
Det var lite som skulle til for å avsløre hva som egentlig ble debattert. Det var synlighet mot usynlighet. Det var ingen i debattfeltet som ønsket å erstatte pride-flagget med det røde, hvite og blå til ære for pride. De ønsket at flaggstengene skulle stå tomme.
Mitt forslag om å innføre offentlig flaggdag på pride falt selvfølgelig på stengrunn.
Polarisert debatt
Debatten ble polarisert langs aksen fra det nasjonale til det globale. Argumentasjonen tilspisset seg, og usaklighetene florerte. Usanne påstander om promotering av pedofili ble fremmet uimotsagt.
Hvem tjener på denne polariseringen? Hvem forsøker å utnytte oss for sin egen vinnings skyld? Vi vet hvem de er, og det er på tide at de vet at vi vet!
Dødens flagg
Nå er stolthetens flagg - livets flagg - blitt til dødens flagg. Først skarpe skudd med dødelig resultat. Debatten snur, nå står ikke pride i skuddlinjen, men det islamske. «Få pakket ut av Norge», leser jeg. «Pridebevegelsen kan skylde seg selv. De har alltid stått for åpne grenser».
Resten er veldig forutsigbart. I morgen vil enkelte i ytringsfrihetens navn, og uten dokumentasjon, påstå at det var pridebevegelsen som iscenesatte det hele for egen vinnings skyld. Løgn og hat – uimotsagt. Det ropes høyere og høyere i ekkokammeret.
Don`t duck, don`t hide...
Det er ikke pridebevegelsen som er i spill – det er det liberale demokratiet slik vi kjenner det. Om det bare blir valgt én Putin til…., sa Maria Ressa. Vi har så mange viktige politiske valg foran oss i årene framover. Om det går galt, har verden fascisme om tre år. Vi har bare tre år på oss, maner hun.
Så hva kan vi gjøre, vi som har makt og talerstoler i kraft av våre roller? Vi må stå opp for de verdiene som de som gikk foran oss skapte. Respekt for mennesket, respekt for samarbeid, respekt for mangfold. Vi må ta problemet ved roten, og snakke om det som er vanskelig. Hatet, aggresjonen og angsten må adresseres. «Don’t duck, don’t hide, and hold the line», formanet Ressa.
Invitt til modig samtale
Derfor inviterer vi dere på ytterste fløy av våre partier - fra Bjørnar Moxnes til Sylvi Listhaug - og representanter for de religiøse ledere til en modig samtale sammen med representanter for de unge i Norge. En samtale som er en dialog, og ikke en debatt. En samtale på bakrommet uten kameraer og journalister. La oss snakke om hva det er å være menneske, hvilke grenser vi skal ha for politisk debatt, hvordan vi er en del av noe som er langt større enn oss og hvordan vi sammen kan redde det liberale demokratiet.
Invitasjonen gjelder til onsdag 31. august på Munch-museet, under arrangementet Gnist. Vi erkjenner at dette kan bli et gedigent mageplask, men vi må gjøre noe! Det begynner med å snakke sammen, på tvers av vanskelig forskjellighet.
I mellomtiden må vi andre slutte å være nyttige idioter for løgn, hat og polarisering.
Vi blir brukt til andres formål. Det er større enn oss selv. Det er selve demokratiet som er i spill! Vel vitende om at vi er nyttige idioter for andres formål, kan vi ta et skritt tilbake. Først da kan vi beskytte grensen.
Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 29. juni 2022.