Renessanse-mennesket
Natt til onsdag 5. januar 2022 døde Arnljot Strømme Svendsen på Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Den 5. desember ble Arnljot Strømme Svendsens hundreårsdag markert i hans hjem, Villa Vidsyn, i Endregårdsveien. Familie, venner og kolleger både fra kulturlivet og Norges Handelshøyskole hadde kommet fra inn- og utland for å hedre og hylle. Jubilanten selv holdt også tale – som alltid var den ekstremt velformulert, imponerende kunnskapsfylt og samtidig filosoferende. Hundreårssamlingen ble den siste milepælen. Natt til onsdag 5. januar 2022 døde Arnljot Strømme Svendsen på Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Arnljot Strømme Svendsen var født i Kristiania, men det var verden som var hans scene, og Bergen som ble hans hjem. Han var professor ved Norges Handelshøyskole, teatermenneske, samfunnsengasjert debattant, og politiker; han var initiativtager til Rafto-stiftelsen og styreleder for Hilmar Rekstens Almennyttige Fond og Rekstensamlingene; han hadde et utall verv i næringslivet; han skrev biografier og bedriftshistorier; og han hadde en iboende nysgjerrighet som gjorde at han som pensjonist tilbragte timer ved kopimaskinen for å sikre sine nye funn. Arnljot hadde så mange jern i ilden at det halve hadde slitt ut de fleste av oss. Likevel hadde han alltid tid til en prat, han var alltid klar til å hjelpe, og han tok alltid jobben som diplomatisk brobygger mellom steile fraksjoner ved NHH.
Arnljot var utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, men det var ikke den formelle, analytiske tradisjonen fra Frisch og Haavelmo som preget ham — han var sterkere preget av den østerrikske tradisjonen slik Wilhelm Keilhau målbar den her hjemme og slik vi i dag forbinder den med Joseph Schumpeter: Betydningen av entreprenører for innovasjon og bedriftsutvikling stod sentralt. Om det var teatermannens sans for det dramatiske eller schumpeterianeren som lå bak, skal være usagt; men Arnljot var fascinert av næringslivsledere som satset alt på det de trodde på. At han ble styreleder for Hilmar Reksten og skrev en biografi om Vebjørn Tandberg er sånn sett ingen tilfeldighet.
I 1948 kom Arnljot til NHH som stipendiat, og han ble etter hvert professor i skipsfartsøkonomi. På NHH utviklet han et fagmiljø som spente fra sjøfartshistorie via modellering av skipsfartsmarkeder til internasjonal økonomi. Dette var et miljø som i en periode var blant de toneangivende innad på NHH og også en viktig del av et stort internasjonalt forskningsnettverk. Han ble hedret for sin sentrale rolle i utviklingen av en ny fagdisiplin i 2012, da han mottok Onassis Ærespris for fremragende forskning som én av tre internasjonale nestorer innen skipsfartsøkonomi. Juryen grunngav prisen med at Arnljot var «en av verdens ledende maritime akademikere», noe som også gjenspeiles i at han var Ærespresident i International Association of Maritime Economists.
Skipsfartsforskning var bare begynnelsen – Arnljots faglige interessefelt var mye videre. Allerede på midten av 1960-tallet begynte han på NHH å utvikle fagområdet kulturøkonomi, han ønsket å bryte det monopol som «de skjønne vitenskaper» hadde hatt, og åpne for «profane disipliner som samfunnsøkonomikk, bedriftsøkonomikk, organisasjonslære, osv.» Arnljot underviste NHH-studenter i kulturøkonomi og han skrev en lærebok i faget, som ble utgitt etter at han selv var pensjonert.
Arnljot var spesielt opptatt av å oppmuntre og inspirere yngre kolleger og unge studenter. Vi var mange som mottok bokgaver med hilsen som antydet hvordan denne boken var relevant akkurat for oss. Han var en engasjert mentor og rådgiver for studenter som ønsket å starte for seg selv. Som initiativtager til Rafto-stiftelsen la han stor vekt på medvirkning fra studenter, noe som fremdeles særpreger Rafto-stiftelsens virke for menneskerettighetene.
Arnljot ble en gammel mann, men han var alltid ung i møtet med mennesker og idéer. Han trivdes best når han var omgitt av unge forskere med nye idéer. Det skyldtes sikkert i noen grad at han likte liv og røre rundt seg; men det skyldtes nok aller mest den iboende nysgjerrigheten og den grunnleggende gleden ved nye tanker og ny kunnskap. Han var altfor kultivert, utadvendt og glad til å være en typisk akademiker, men vi har truffet få som reelt sett har vært sannere akademikere enn Arnljot.
Einar Hope, professor emeritus
Victor D. Norman, professor emeritus
Siri Pettersen Strandenes, professor emerita
Stig Tenold, prorektor og professor
Øystein Thøgersen, rektor og professor