Hvordan styrer tallene livet vårt?
NHH-professor Helge Thorbjørnsen og Micael Dahlén fra Handelshøyskolen i Stockholm er ute med boken «Tallskalle».
Vi teller steg, kalorier og venner. Vi rangerer opplevelser, måler og sammenligner, og våkner opp til nye tall i nyhetene hver morgen. Aldri har vi hatt tilgang på så mange tall som nå. Digitalisering, mobilbruk og apper gjør at vi blir fôret av tall til alle døgnets tider.
Studier og eksperimenter
– Tall kan være både farlige og fantastiske, og poenget vårt er ikke at du skal slutte å bruke tall. Vi elsker tall, ellers hadde vi ikke overlevd lenge som økonomiprofessorer, sier Helge Thorbjørnsen.
Han er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. Micael Dahlén er professor ved Handelshøyskolen i Stockholm.
Sakprosaboka «Tallskalle. Hvordan tallene styrer livet vårt» bygger på Dahlén og Thorbjørnsens egne studier og eksperimenter og henvisning til annen forskning på hvordan tall, målinger og belønningssystemer påvirker våre liv og prestasjoner.
– Vi trenger å vite hvordan tallene farger opplevelsene våre, påvirker selvbildet ditt og får deg til å føle deg bedre eller dårligere, sier NHH-professoren.
Fitbit overført til næringslivet
– Ta Fitbit, Apple Watch eller treningsappen Strava. Vi logger og overvåker oss selv for å bli tynnere, sunnere, lykkeligere, kunne springe fortere og yte bedre. Spørsmålet er om det fungerer på lang sikt. Mye tyder på at det ikke gjør det.
Måling og tall gjør at akkurat det man måler, blir mer tydelig og fremtredende. Måler du hvor mange kilometer du løper, blir du mer opptatt av det enn gleden ved å løpe. Tallene får gradvis større betydning enn det som egentlig var motivasjonen for å jogge.
Troen på at målinger, KPI-er og belønningssystemer også øker prestasjoner på jobb, er velkjent. Men det er – som forskerne skriver i kapitlet om tall og prestasjoner – en «big bivirkning».
Big bivirkning
– Det fører gjerne til at folk yter litt mer og bedre, i alle fall på kort sikt. Men som vi viser i boka: Ytre motivasjon spiser veldig fort opp vår indre motivasjon. Får du betalt for å gjøre en aktivitet du selv elsker å gjøre, risikerer du at den til slutt blir en ren plikt. Vi vet at penger kan få deg til å prestere, men at du fort går lei av aktiviteten du blir betalt for, fordi du over tid drives av tanken på belønningen, ikke din egen indre motivasjon.
En annen bivirkning er at ansatte har tendens til å tilpasse og prioritere atferden sin i retning av det som blir målt og belønnet, og nedprioriterer andre – ofte vel så viktige – oppgaver.
– Tallene kan ganske enkelt føkke opp ikke bare oss, men også organisasjoner og institusjoner, både gjennom måten de tallfestes og måles på – og gjennom måten tallene brukes og tolkes på når man skal ta viktige beslutninger, sier Thorbjørnsen.
Sniker seg inn i forholdet
Tallene har ikke bare blitt avgjørende for prestasjonene dine. De sniker seg inn i dine personlige relasjoner. Tinder er bare ett eksempel.
– De vanligste Tinder-relaterte googlesøkene er «hvor mange sveip per dag» og «hvor mange likes per dag». Det er ikke «hvordan matcher jeg med noen» eller «hvordan møter jeg den rette». Studier av Tinder-brukere viser at mange bruker tjenesten som en ren ego-booster eller som underholdning uten en tanke om faktisk å møte noen, sier han.
Målet er ikke å få kjæreste, men i stedet å få så mange likes og matcher som mulig.
Når føler folk seg eldst?
Dahlén og Thorbjørnsen sendte ut et spørreskjema til flere hundre tilfeldige mennesker i alle aldre og spurte dem om egen alder og hvor gamle de egentlig føler seg (psykologisk alder).
– Nær sagt alle mennesker føler at de er yngre enn de egentlig er. Men det som er pussig, er at folk i milepælsalder, som akkurat er i ferd med å fylle 40, 50 eller et annet rundt tall, relativt sett føler seg eldre enn alle andre. Vi havner lett i en liten eksistensiell krise når vi bikker et magisk tall som 30, 40 eller 50.
NHH-professorens egen 40-årskrise fikk ham til å stille på et maratonløp i Stockholm. Der møtte han svært mange menn som hadde bikket enten 40 eller 50.
– Etter løpet sjekket jeg startlisten, og ganske riktig. Blant både kvinner og menn er det en dramatisk overhyppighet av folk som er akkurat 30, 40 eller 50 år som løper maraton, sier forskeren.
Blant menn er den aller vanligste alderen for en maratonløper 40, blant kvinner 30, og folk i milepælalder (30, 40, 50, 60) topper statistikken på tvers.
– Det er pussig, og litt bekymringsfullt, at et tall i seg selv kan får folk til å føle seg eldre eller yngre, sterkere eller svakere, avslutter Thorbjørnsen.