Norsk spedbarnsdødelighet ikke lenger avhengig av inntekt

Bilde av Kjell G. Salvanes og Aline Bütikofer, og et bilde av en stor folkemengde som krysser en vei.
ULIKHET: – Studien vår viser at vi må helt fram til etter 2015 for at sjansen for at et barn dør i første leveår er lik blant de 10 prosent rikeste og 10 prosent mest fattige familier i Norge, sier professor Kjell Gunnar Salvanes (t.v.). Foto: Hallvard Lyssand / Unsplash v. Mauro Mora
NHH Av Ingrid Aarseth Johannessen

30. november 2021 10:24

Norsk spedbarnsdødelighet ikke lenger avhengig av inntekt

Forskjeller i spedbarnsdødelighet mellom rike og fattige nordmenn har aldri vært mindre enn nå, viser ny NHH-studie.

Forskere ved Norges Handelshøyskole har undersøkt om sannsynligheten for at en person dør innenfor en viss aldersgruppe er avhengig av inntekt.

I studien bruker de norsk inntekts- og dødelighetsdata, og de analyserer dødeligheten for forskjellige aldersgrupper fra 1950-tallet og fram til i dag.

Begrepet dødelighet brukes om risikoen for å dø i en viss alder for forskjellige aldersgrupper.

KOBLING INNTEKT OG DØDELIGHET

Studien er nylig publisert i Fiscal Studies (se fakta). Den viser at sannsynligheten for at en baby overlever første leveår ikke lenger er avhengig av at familien er rik. 

– Geografiske forskjeller i spedbarnsdødelighet ble utjevnet før 1960, men det tok mange tiår før forskjellene mellom rike og fattige familier ble borte, sier professor ved senter for fremragende forskning, FAIR, Kjell Gunnar Salvanes.

Han forteller at det var først etter 2015 vi så at sjansen for at et barn dør i første leveår ble utjevnet mellom de rikeste og mest fattige.

Les også:

Årets nobelprisvinnere i økonomi etablerte en ny standard

De tok naturlige eksperimenter inn i laboratoriet, skriver NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes i Aftenposten.

Om studien

Velstående familier og livsstil

Studien viser at ulikhet i spedbarnsdødelighet både på geografisk nivå og mellom sosiale grupper har utjevnet seg i Norge.

Sosial gruppe er ifølge forskerne en gruppe av personer som har direkte eller indirekte kontakt med hverandre. Ethvert samfunn består av mange sosiale grupper.

Denne studien ser på forskjellene mellom rike og fattige kommuner eller forskjeller innad i en kommune.

Det er viktig å forstå årsakene til disse endringene, sier NHH-professor og medforfatter av studien, Aline Bütikofer:

– Tilgang til velferdsprogrammer, helsetjenester og vaksiner reduserte spedbarnsdødelighet, spesielt for fattige områder, slik at geografiske forskjeller ble utjevnet før 1960, sier hun.

Det at velstående familier var raskere med å endre adferd basert på nye forskningsfunn, som faren ved å røyke som gravid, gjorde at ulikhet i spedbarnsdødelighet mellom fattige og rike grupper, varte mye lenger.

Forskerne finner også at eldre personer bosatt i norske lavinntektskommuner, har hatt den største nedgangen i dødelighet, altså risiko for å dø i en viss alder, på 30 år sammenlignet med samme aldersgruppe i høyinntektskommuner.

– I tillegg finnes det interessant forskjeller mellom menn og kvinner. Ulikhet i når folk fra fattige og rike grupper dør var hovedsakelig et fenomen blant menn. Allerede i 1991 var det lite forskjeller mellom kvinner i velstående og fattige områder, mens forskjellene for når eldre menn dør er fortsatt betraktelig, sier Salvanes.

Europeere lever lengre enn amerikanere

I et samarbeid med forskere i åtte europeiske land og USA, har NHH-forskerne også sammenlignet dødelighet i USA med Europa. Dette for å avgjøre om dødeligheten i rikere deler av USA er mer lik den i europeiske land.

Den studien, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, viser at forventet levealder blant hvite amerikanere i løpet av de siste tretti årene i økende grad har falt sammenlignet med europeerne.

– Mens fattige europeiske land, som Portugal, klarte å nå igjen levealderen til de rikere europeiske landene, som Tyskland og Norge, innen 2018, henger de hvite i USA etter. I samme periode var forventet levealder for svarte amerikanere langt lavere enn for både europeere og hvite amerikanere, men forventet levealder for svarte økte raskere og dermed ble gapet mellom svarte og hvite delvis lukket, sier Bütikofer. 

Forskerne påpeker at en forbedring i spedbarns helse var en viktig årsak til økningen i forventet levealder blant svarte amerikanere siden 1990, som ulike velferdsprogrammer og lavere forurensningsnivåer i fattige områder.

Les også:

Åpner nytt senter for bedre resultater i utviklingspolitikken

Hvert år investeres det enorme summer i utviklingsprogrammer, men hvor effektive er de egentlig? Det skal Development Learning Lab gi svar på.