Blir mer effektiv på hjemmekontor

kontor
Effektiviteten går opp med hjemmekontor: En ny masteroppgave ved NHH viser at ansatte i kundetelefonsenteret i et stort bank- og forsikringsselskap jobber raskere på hjemmekontor enn når de sitter i åpne kontorlandskap. Foto: K2Space (flickr)
Av Mari Kittilsen

25. februar 2021 09:38

Blir mer effektiv på hjemmekontor

Masterstudentene Andreas Vestre og Kristian Wøien Stø savnet kvantitativ forskning på effekten av hjemmekontor. Deres dataanalyse tyder på at mange bruker arbeidstiden mer effektivt når vi jobber hjemmefra.

Masterstudentene ved Norges Handelshøyskole, Kristian Wøien Stø og Andreas Vestre.
Masterstudentene ved Norges Handelshøyskole, Kristian Wøien Stø og Andreas Vestre. Foto: Mari Kittilsen

Da Andreas Vestre (26) og Kristian Wøien Stø (24) skulle skrive masteroppgave ved NHH, ønsket de å studere hvilke effekter hjemmekontor har på gjennomføring av arbeidet.

BANK- OG FORSIKRINGSSELSKAP

– Mye av det som er gjort av forskning på området er kvalitative undersøkelser, som har vært basert på folks oppfatning av hvordan de har prestert, sier Kristian W. Stø.

De to masterstudentene fikk tilgang på data fra kundetelefonsenteret i et stort bank- og forsikringsselskap.

I sin analyse fant de at ansatte i senteret jobbet raskere enn før. Fordi det var færre forstyrrelser når de ansatte jobbet hjemmefra, og ikke satt i et åpent kontorlandskap, gikk effektiviteten opp.  

FOLKS OPPFATNINGER

Vestre og Stø leverte masteroppgave «Working or Shirking From Home?» høsten 2020.

– Sannsynlig at effektiviteten vil kunne falle med hjemmekontor

Avdelingsleder i DNB frykter at for mye hjemmekontor kan gå utover ansattes motivasjon. Det beste er en kombinasjon av fysiske og digitale møteplasser, mener NHH-stipendiat.

Førsteamanuensis Steffen Juranek ved Institutt for foretaksøkonomi var veileder.

Førsteamanuensis Steffen Juranek ved Institutt for foretaksøkonomi.
Førsteamanuensis Steffen Juranek ved Institutt for foretaksøkonomi. Foto: NHH

– Effektene av å jobbe hjemme er for tiden mye diskutert, fordi så mange av oss er berørt av det. Temaet er også interessant og viktig på lengre sikt, fordi vi er opptatt av hvordan arbeidslivet ser ut i fremtiden. Studien bidrar til vår forståelse av fenomenet «hjemmekontor» ved at den bruker kvantitative data som grunnlag for analysen, sier Juranek.

FULGT DEBATTEN I MEDIA

– Vi ville studere hvor effektivt det egentlig er på hjemmekontoret, svarer masterstudentene på spørsmålet om hvorfor akkurat dette ble tema for deres masteroppgave, forklarer studentene.

Ideen og motivasjonen for oppgaven kom i takt med at økende diskusjon om hjemmekontor i norske medier.

– Det er et tema veldig mange har en formening om. Hjemmekontor gikk veldig raskt fra å være forbeholdt noen få, til at det ble svært vanlig, nærmest over natta, forklarer Stø.

– Det har vært veldig mye snakk i media om hvor vidt hjemmekontor fungerer eller ikke. Det er noe stort sett alle har et forhold til. Jobber vi noe mer produktivt når vi er hjemme? Får vi mindre dødtid? Hvordan påvirker det kvaliteten på arbeidet? Så motivasjonen var egentlig å finne ut av hva som faktisk er gjeldende når folk jobber hjemmefra, legger Vestre til.

GRUNDIG TIL VERKS

I august 2020 startet arbeidet med oppgaven, og studentene kontaktet ulike aktører de ønsket å samarbeide med.

Kombinerer NHH-studier med trenerjobb

NHH-studenten Dinogen Uruthiran (21) fra Asker bruker opptil seks dager i uken i jobben som fotballtrener i Åsane Fotball.

Masterstudentene fikk tilgang til data fra kundetelefonsenteret i et stort bank- og forsikringsselskap. Disse var sortert i seks ulike databaser, og det hadde aldri blitt sammenstilt tidligere.

– Etter at en ansatt i selskapet hadde samlet dataen for oss, kunne vi gå løs på analysen, forteller Vestre, som selv er glad i å analysere store tallmasser.

Standarden de satt for dataen de samlet inn var at arbeidsoppgavene var standardiserte og repetitive, slik at de var målbare.

NHH-studenter fortsatt blant landets mest fornøyde

NHH-studenter er alt i alt tilfredse med studiene, men savner det sosiale miljøet. Det viser siste Studiebarometeret.

– Dette måtte være i bunn. Vi hadde nok data som kunne si noe om produktiviteten deres. Den dataen vi endte opp med var fra perioden januar til og med august. De ansatte hadde en relativt lik fordeling på hjemmekontor og fysisk oppmøte i denne perioden. Vi ønsket å sammenligne daglig produktivitetsmål per ansatt hjemme, kontra på kontoret basert på over 10 000 observasjoner.

MER EFFEKTIV PÅ HJEMMEKONTOR?

– Det vi så på var oppgavene til de ansatte. Dette var å ta telefonen når det ble ringt inn, besvare og ta et notat fra samtalen; da er oppgaven gjennomført. Det vi ønsket å se på var hvorvidt de brukte lenger tid på denne oppgaven. Vi hadde også mulighet til å se hvor lange pauser de tok, fordi de da logget seg ut av systemet. Vi ville se på hvor effektivt de behandlet oppgavene sine hjemme, kontra på kontoret og hvordan de fordelte tiden sin, forklarer Stø.

Studentene sier selv at de er ganske sikre på at de signifikante funnene de så i analysen utelukkende skyldtes om de hadde vært hjemme eller på kontoret.

– Hva fant dere ut?

– De ansatte bruker litt kortere tid på å snakke i telefonen når de jobber hjemmefra. De bruker også kortere tid på å skrive et notat fra samtalen. Dette gjør at tiden de aktivt bruker på å utføre arbeidet sitt er mer produktivt, forklarer Vestre.

Uten kontorlandskapet

Hovedgrunnen til dette, mener NHH-studentene, er færre forstyrrelser når de jobber hjemmefra.

Vanligvis sitter de ansatte i et åpent kontorlandskap.

– Vi ser også at det tyder på at de ansatte tar flere og/eller lengre pauser når de jobber hjemme. Resultatet av dette blir at disse to effektene utligner hverandre, så nettoeffekten er at det ikke er noen forskjell i daglig produktivitet; altså hvor mange telefoner de tar, fortsetter han.

Sikret drømmejobben tidlig

NHH-student Inger Mirjam Madland (26) fikk jobb på drømmearbeidsplassen før hun startet på masteroppgaven.

Videre har studentene sett på hvordan den ansatte blir oppfattet av kunden. De sendte ut egen spørreundersøkelse blant de ansatte.

– Det som virker å ha en betydning for hvordan de presterte på hjemmekontor er motivasjonen til den enkelte, understreker Stø.

ØNSKER FOR FREMTIDEN

Studentene fant også at ansatte selv forsto hvorvidt de presterte bedre eller dårligere på hjemmekontor. Ansatte som selv mente at de presterte bedre hjemme, presterte faktisk bedre hjemme, og motsatt.  Hva ansatte trodde om egen innsats – om de presterte bedre eller dårligere hjemme – hadde ingen betydning for hva de ønsket i fremtiden.

Vil du bli NHH-student i 2021?

Er du en av dem som lurer på hvordan det er å være student ved Norges Handelshøyskole? Se videoen der studenter selv forteller om livet på NHH campus!

De som presterte dårlig hjemme hadde like stor sannsynlighet for å ville jobbe hjemme, som ansatte som mener en presterer bedre hjemmefra, ifølge NHH-studentene. Men pendling og familiesituasjon var viktige grunner til ønsket om hjemmekontor.

– De som ønsket å jobbe mer hjemmefra i fremtiden var hovedsakelig ansatte med barn i skolealder og de som hadde andre i familien med hjemmekontor, avslutter Vestre.