Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Elever
Vi finner at det er de positive aspektene ved å gå på en bedre rangert videregående skole som slår inn. Det å få muligheten til å gå på en bedre rangert videregående skole påvirker positivt mental helse i årene etter videregående skole, spesielt for jenter, skriver Katrine V. Løken i DN. Foto: pxhere
Kronikk

21. september 2020 11:51

Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.

Annette Alstadsæter skrev i kronikk i DN 10. september at flere fylker går bort fra prinsippet om fritt skolevalg i videregående skole. Det er mange argumenter for og mot fritt skolevalg. Noe som har manglet i debatten, er en evaluering av hva fritt skolevalg har å si for elevene. Våre resultater tyder på at det er lite trolig at innføring av nærskoleprinsippet er bedre for elevene enn fritt skolevalg, og det vil typisk gå på bekostning av de flinkeste elevene.

Foreldre tilbake på skolebenken

I frykten for å skape ulikhet går vi glipp av en viktig ressurs i skolen: foreldrene, skriver professor Katrine Løken i Dagens Næringsliv.

Jeg spør, sammen med Aline Bütikofer, Rita Ginja og Fanny Landaud, kolleger ved NHH og UiB, om det har noe å si for den mentale helsen og langsiktige utdannelsesvalg å gå på studiespesialisering på en høyere rangert videregående skole.

Vi finner at det er bra for mental helse og fører til at flere tar høyere utdannelse. Den viktigste grunnen til det er sammensetningen av lærere hvor høyere rangerte skoler har flere kvinnelige lærere og mer erfarne lærere.

Det er fortsatt et flertall av fylkene i Norge som har fritt skolevalg på videregående skole, der karakterene fra ungdomsskolen legger grunnlaget for hvilken skole man kommer inn på. Rundt poenggrensene vil det være noen som akkurat kom inn på førstevalget sitt, mens andre må ta til takke med andrevalget. Siden de nøyaktige grensene er tilfeldig fra år til år, vil individer som er under og rett over grensen i gjennomsnitt være like – komme fra lik familiebakgrunn, ha samme evner osv.

Nei, det er ikke på tide med fleksibel skolestart

Bør beholde dagens ordning, men sikre bedre overganger og inkludere mer lek, mener NHH-professor Katrine V. Løken.

I Norge er det små forskjeller i ressurser for ulike videregående skoler, og skolebygninger og budsjettene er ganske like. Det som gjør skolene mest ulike, er elevsammensetningen og lærerne. På grunn av at inntaket baseres på karakterer fra ungdomsskolen, vil en høyere rangert videregående skole ha en annen elevsammensetning, med i gjennomsnitt elever med bedre karakterer. Dette vil også føre til flere jenter, fordi jenter i gjennomsnitt har bedre karakterer i ungdomsskolen enn gutter.

I Bergen er Amalie Skram videregående skole den skolen som har høyest karaktersnitt, og skolen har en jenteandel på omtrent 70 prosent.

Laget nettsted for analyser av koronakrisen

Ti norske samfunnsøkonomer, tre av dem fra NHH, har opprettet et nettsted for å samle uavhengige analyser av koronakrisen, sett fra økonomisk synspunkt.

Evner, utdannelse og kjønnssammensetning av lærere kan også være ulikt mellom ulikt rangerte skoler, der lærere har en tendens til å trekkes mot de beste skolene, som også ofte ligger mer sentralt i fylkene

Mental helse kan påvirkes både negativt og positivt av å være på en høyere rangert videregående skole. Det kan være negativt hvis det øker stress av å være i grupper med mange flinke og skjerper konkurransen om å få toppkarakterer. Men det kan være positivt å ha mange flinke å se opp til og andre type rollemodeller (mer jenter, andre type lærere). På samme måte kan dette også påvirke langsiktige utdannelsesvalg.

Vi finner at det er de positive aspektene ved å gå på en bedre rangert videregående skole som slår inn. Det å få muligheten til å gå på en bedre rangert videregående skole påvirker positivt mental helse i årene etter videregående skole, spesielt for jenter. Både gutter og jenter som så vidt kommer inn på bedre rangerte skoler, tar mer høyere utdannelse.

Sammensetning av lærerne, med mer kvinner og erfarne lærere på bedre rangerte skoler, er det som slår ut i analysen som den viktigste årsaken til de positive effektene av å gå på bedre rangerte skole.

Vi finner også at det meste av de positive effektene er på de høyest rangerte skolene.

Det er spesielt de aller flinkeste som nyter godt av fritt skolevalg, mens det er ingen forskjell for elever rundt poenggrenser for skoler som er litt høyere rangert, men lenger nede i fordelingen.

Ikke alle kan gå på de aller best rangerte skolene. Det er lite trolig at innføring av nærskoleprinsippet istedenfor fritt skolevalg vil være det beste for de noe mindre flinke elevene, og det vil gå på bekostning av de flinkeste elevene.

Pandemien kan koste norske studenter fire milliarder kroner

Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.

Alternativ politikk for at også de på lavere rangerte skoler får bedre nytte av de beste lærerne kan være å øke incentivene, for eksempel gjennom høyere lønn eller andre goder, for å jobbe på lavere rangerte skoler.

Et annet alternativ er å ha en særlig innsats på å heve kompetansen til lærere på de lavere rangerte skolene.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 17. september 2020.