Krig og fred i bokmarkedet

Bokhandel
Om noen skulle være klar over at et system som utveksler informasjon om fremtidige priser er et minefelt ift. konkurranseloven, så burde det være forlagssjefene. Det skriver NHH-professor Øystein Foros og professor II ved NHH, Erling J. Hjelmeng. Foto: pxhere.com (Tuur Tisseghem)
Kronikk

1. oktober 2020 09:26

Krig og fred i bokmarkedet

Konkurransetilsynet kan ha forregnet seg. Det finnes kanskje en redningsplanke for forlagene, skriver Øystein Foros og Erling J Hjelmeng i DN.

Mens det foregår en årelang krig mellom bokbransjen og Konkurransetilsynet, så er det tilsynelatende mer fredelig mellom forlagene. Konkurransetilsynet varslet 24. september en bot på en halv milliard til forlagene Aschehaug, Cappelen Damm, Gyldendal og Vigmostad & Bjørke (DN 25.september).

Tilsynet mener forlagene har brukt deres felles selskap Bokbasen til å informere hverandre om når deres bøker utgis og til hvilke priser. Slik signalisering til konkurrenter kan være en erstatning for direkte å snakke sammen om hverandres fremtidige planer. Det siste er åpenbart ulovlig.

Kan Fortnite lykkes bedre enn Dylan mot Apple?

Små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantene, skriver Hans J. Kind og Øystein Foros i DN.

Den såkalte fastprisordningen innebærer at regjeringen har gitt at et unntak fra konkurranseloven slik at det er forlagene, ikke bokhandlerne, som setter forbrukerprisene på nye bøker. Priskonkurranse fjernes ikke under fastprisordningen, men flyttes fra bokhandler- til forleggerleddet. Priskonkurransen blir mellom forlagenes titler, mens priskonkurranse mellom bokhandlerne forhindres gjennom fastprisordningen.

Beslutningen om pris på nye bøker skal skje uavhengig i det enkelte forlag. Dersom Bokbasen åpner opp for priskoordinering mellom forlagene, er det svært alvorlig. Dette er nok årsaken til at Konkurransetilsynet har plukket frem det sterkeste virkemiddelet de har, en bot på 10 prosent av selskapenes omsetning.

Om noen skulle være klar over at et system som utveksler informasjon om fremtidige priser er et minefelt ift. konkurranseloven, så burde det være forlagssjefene.

Øystein Foros og Erling Hjelmeng

Vi må forvente at en bransje som får slike privilegier som unntak fra konkurranseloven på ett område, er desto mer aktsom på at de ikke opptrer i gråsonen eller over grensen av hva konkurranseloven tillater på andre områder. Det er derfor overraskende at forlagssjefene så langt sier at de ikke kjenner seg igjen i tilsynets fremstilling. Om noen skulle være klar over at et system som utveksler informasjon om fremtidige priser er et minefelt ift. konkurranseloven, så burde det være forlagssjefene.

Cappelen Damms sjef Tom Harald Jenssen sier til DN. 25. september at Bokbasen er et avgjørende redskap for at bokhandlerne effektivt skal kunne kjøpe fra hele sortimentet av tilgjengelige bøker fra forlagene. Det kan være, men det er neppe relevant i saken. Et slikt system skulle vært organisert slik at denne informasjonen ikke flyter mellom konkurrerende forlag. Slik vi forstår saken, mener Konkurransetilsynet at samarbeidet har et konkurransebegrensende formål, slik at det ikke er nødvendig å påvise faktiske skader på konkurransen.

Men her kan tilsynet ha forregnet seg. Det som kan redde forlagene er om Konkurransetilsynet har rett i sin tidligere kritikk av fastprisordningen (bokavtalen). Gjennom en årrekke har tilsynet argumentert for at fastprisordningen fjerner priskonkurransen i bokmarkedet. I 2004 skrev tilsynet i rapporten «Kven lyt sette prisen på boka?»: «

Bokbransjeavtala er ei kartellavtale. På same vis som dei fleste kartell verkar avtala sterkt tevlingsavgrensande. » Da debatten om en boklov, faste priser gjennom lov, foregikk i 2013 uttalte Konkurransetilsynet i en høringsuttalelse: «En boklov innebærer begrenset priskonkurranse på bøker, noe som resulterer i høye faste priser». Enda klarere var tilsynet i Aftenposten (2. februar, 2013): «Med denne loven [bokloven] fjernes muligheten for konkurranse, og det er uheldig».

Om dette er riktig, slik at bokavtalen eller en boklov fjerner konkurransen, er det ikke igjen noe priskonkurranse å fjerne. Fra rettspraksis er det etablert at dersom det er offentlige inngrep som fjerner konkurransen, så kan ikke foretak bli straffet for praksis som ellers vil innebære brudd på konkurranseloven. Så kanskje er det regjeringen som er rette adressat for boten?

Øystein Foros har i 2012 og 2018 hatt rådgivningsoppdrag for Den norske Forleggerforening.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 30. september 2020.

Konkurranse om melkebøndene

Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.