Økt sjanse for å bli tatt har god effekt i kampen mot krim

bergen fengsel
Det er en liten økning i sannsynligheten for at politiet oppklarer kriminalitet ved bruk av DNA-registeret, men nesten hele nedgangen i tiltaler skyldes at færre begår kriminalitet i utgangspunktet, fordi de er redde for å bli tatt, skriver Katrine V. Løken i DN. Foto Bergen Fengsel: Helge Skodvin
Kronikk

6. november 2020 09:49

Økt sjanse for å bli tatt har god effekt i kampen mot krim

Teknologibruk kan redusere tilbakefall til kriminalitet gjennom å øke faren for å bli tatt. Danskenes dna-register har klar, avskrekkende virkning, viser ny studie. Dette skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.

I USA har vi sett et stort opprør mot organiseringen av politistyrken, der mange mener at de bruker vold og for mye straff for å slå ned på kriminalitet. I Norge sendte Justis- og beredskapsdepartementet nylig på høring en endring i loven for å innføre strengere straffer for ungdommer mellom 15 og 18 år.

Med far bak murene

Far i fengsel, istedenfor betinget dom, betyr lite for barns skoleprestasjoner og kriminelle løpebane.

Politisk tyr man ofte til ideen om at det å bruke straff og å øke strafferammer vil hindre kriminalitet. Men et alternativ er å øke sannsynligheten for å bli tatt.

Tidligere kunne det være veldig dyrt, for eksempel koster det mye å øke antall politibetjenter i operativ tjeneste for å forebygge kriminalitet. Men med dagens teknologiske løsninger, som dna-registre og sporingsteknologi, har dette blitt et mer tilgjengelig og billigere alternativ.

Katrine V. Løken med i ekspertgruppe

Professor Katrine V. Løken er nytt medlem av ekspertgruppen som skal gjøre samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak. De skal også vurdere tiltak for vekst og omstilling.

Straff i Norge er begrunnet i preventive hensyn – å hindre kriminalitet – ikke hevn for forbrytelsene som er begått. Teorien som ligger bak, er at potensielle gjerningspersoner ofte gjør en vurdering av strafferisikoen knyttet til å begå et gitt lovbrudd. Hvis risikoen er høy, er det mindre sannsynlig at personen begår et lovbrudd.

Strafferisikoen, eller avskrekkingseffekten som det også kalles, øker med straffetrusselens størrelse – hvor stor bot eller hvor lang fengselsstraff en får – og med sannsynligheten for å bli tatt.

Et alternativ er derfor å øke strafferammene for å hindre kriminalitet, men det kan fort bli andre problemer med for lange og strenge straffer. Det kan for eksempel hindre viktige virkemidler som rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet for dem som har begått kriminalitet.

Laget nettsted for analyser av koronakrisen

Ti norske samfunnsøkonomer, tre av dem fra NHH, har opprettet et nettsted for å samle uavhengige analyser av koronakrisen, sett fra økonomisk synspunkt.

En annen mulighet er derfor å øke sannsynlighet for å bli tatt.

Mens ideen om å forebygge kriminalitet gjennom å øke sannsynligheten for å bli tatt har vært kjent lenge, har det vært vanskelig å måle om den finnes og hvor stor effekten er. I en ny forskningsartikkel fra forskerne Anne Sofie T. Anker, Jennifer Doleac og Rasmus Landersø som nylig ble antatt i et av de beste samfunnsøkonomitidsskriftene, bruker de en fiffig metode for å måle betydningen av å avskrekke.

Forskerne ser på hvordan etableringen av et dna-register i Danmark påvirker tilbakefall til kriminalitet.

De sammenholder tilbakefall hos personer som ble tiltalt i perioden rett før innføring av DNA-registeret, med tilbakefall hos tiltalte i perioden rett etter innføringen. De viser at individene som ble tiltalt i denne perioden i gjennomsnitt har lik sosioøkonomiske bakgrunn, slik at eneste grunn til ulik sannsynlighet for tilbakefall til kriminalitet i årene etter er knyttet til om de er registrert i dna-registeret eller ikke.

De finner en stor reduksjon i tilbakefall etter innføring av dna-registeret:

  • Blant personer som ikke ble registrert, ble 15 prosent tiltalt igjen innen ett år etter første tiltale og 38 prosent innen tre år etter.
  • For dem som ble registrert, falt tallene til ni prosent etter ett år og 33 prosent etter tre år.

En hypotese er at dette er drevet av at dna-register gir større sjanse for å bli tatt og dermed større incentiver til å avstå fra å begå kriminalitet. Alternativet er at flere saker blir oppklart fordi man nå har tilgang til registeret. Forskerne viser at nesten hele reduksjonen i tilbakefall er drevet av avskrekkingseffekten.

Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.

Det er en liten økning i sannsynligheten for at politiet oppklarer kriminalitet ved bruk av DNA-registeret, men nesten hele nedgangen i tiltaler skyldes at færre begår kriminalitet i utgangspunktet, fordi de er redde for å bli tatt.

De finner også at mindre kriminalitet på grunn av dna-registeret samsvarer med økt sannsynlighet for å være i jobb, ta mer utdannelse og være i et stabilt familieforhold. Det er dermed viktige positive effekter for samfunnet også utover redusert kriminalitet.

Denne studien viser at avskrekkingseffekter er viktig. Et dna-register koster lite i forhold til de store effektene forfatterne finner på reduksjon i kriminalitet.

Andre studier viser at også fengselsstraff skremmer individer fra å begå ny kriminalitet, men da kun korte fengselsstraffer. Kostnadene ved å bruke fengsler som avskrekking er dog mye dyrere. Selv om det kan være andre viktige grunner til å ha fengsel som forebygging, er det lite som tyder på at avskrekking i form av lange fengselsstraffer som er vanlig i USA, men også stadig kommer opp i den politiske diskusjonen i Norge, har noe for seg.

Kronikken var først publisert i DN 5. november 2020.