Er gutteklubben Grei virkelig bare en myte?

Kvinnelig leder
Når menn går fra kvinnelig til mannlig leder, får de raskere opprykk i karrieren i årene etter skiftet enn hvis de går fra mannlig til kvinnelig leder, skriver kronikkforfatter Katrine Vellesen Løken. Ill-foto: pxhere.com
Kronikk

10. januar 2020 19:30

Er gutteklubben Grei virkelig bare en myte?

For menn er nøkkelen til forfremmelse å ha en mannlig sjef. Særlig hvis begge røyker.

Debatten om gutteklubben Grei blusser stadig opp. Hypotesen er at menn  holder sammen, ansetter hverandre og tar beslutninger utenom formelle møter. Noen mener at det skjer bare i liten grad, mens andre mener at det er hovedgrunnen til at vi fortsatt har stor mannsdominans på toppen i næringslivet.

Endelig har det kommet en god studie fra økonomene Zoë Cullen og Ricardo Perez- Truglia som undersøker om klubben bare er en myte eller om det stemmer at menn forfremmer menn oftere enn kvinner, alt annet likt. De bruker data fra en stor, representativ bedrift innenfor finanssektoren.

Siden det ikke er tilfeldig om man har kvinnelig eller mannlig leder, bruker de tidsvariasjon i skifte av ledere for samme team av arbeidere. Over tid vil da mange i samme team ha både kvinnelige og mannlige ledere, og forfatterne sammenligner forfremmelser i perioden før skifte av leder med perioden etter skifte av leder. Noen skifter fra mann til mann eller kvinne til kvinne – de blir kontrollgruppene – og noen skifter fra mann til kvinne eller kvinne til mann – behandlingsgruppene.

Forskerne finner at når menn går fra kvinnelig til mannlig leder får de raskere opprykk i karrieren i årene etter skiftet enn hvis de går fra mannlig til kvinnelig leder. Kvinner har derimot samme sannsynlighet for opprykk uavhengig av lederens kjønn.

Effekten er stor – den forklarer omtrent en tredjedel av forskjellen i forfremmelser mellom menn og kvinner. Forfatterne viser også at lederens kjønn ikke påvirker de ansattes innsats eller produktivitet.

Fleksibel skolestart neppe en god idé

Kan forsterke sosiale forskjeller og gjøre at elevene lærer mindre.

Det er derfor sannsynlig at det er den sosiale mekanismen, at menn snakker mer karriere utenfor formelle forum, som driver funnene.

Det er nesten umulig å få data som fanger opp uformelle sosiale settinger, men forskerne har to unike mål som underbygger at det sosiale er nøkkelen til funnene. For det første vet de hvor mange minutter hver ansatt bruker med ledere over tid. Her finner de at mannlige leder bruker mer tid med mannlige ansatte, mens de igjen finner ingen forskjell for kvinner om de har mannlig eller kvinnelig leder.

For det andre vet de om ansatte og ledere røyker, og dataene viser at effekten er mye større dersom både leder og ansatte er menn som røyker. Hvis man skifter til en mannlig leder som røyker, og en selv røyker, blir man raskere forfremmet enn hvis man skifter til en mannlig leder som røyker og en selv ikke røyker.

Det er dermed klare forskjeller i betydningen av det sosiale nettverket også innenfor gruppen av menn.

Ny forklaring på kjønnsforskjeller i lønn

Større arbeidsmarkeder øker inntekt- og kjønnsulikheter i lønn, skriver Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.

Man blir kanskje ikke overrasket over at dette er viktig. Det er mange aktiviteter vi driver med som fortsatt er kjønnsdelte. Selv om det er mange unntak, er det mer sannsynlig at flere menn følger ihuga med på fotball, mens kvinner gjerne i større grad liker shopping. Naturlig nok vil dette spille over på arbeidsplasser. Menn snakker mer sammen i lunsjen fordi de diskuterer fotball, mens kvinner klumper seg sammen om siste nytt på motefronten.

Men hvorfor gjelder da karriereeffektene bare menn og ikke kvinner?

I studien var det like mange kvinnelige og mannlige ledere. Likevel fant forskerne ingen effekter på kvinners karriere av å få en kvinnelig leder istedenfor en mann, mens de fant store effekter på menns karriere av å få en mannlig leder.

Dette blir å spekulere, men: Er det mulig at menn er mer karrierebevisste, mens kvinner bruker nettverket mer for ikke-jobb relaterte aktiviteter? Kanskje diskuterer ikke menn bare fotball i lunsjene, men også karriere?

Dataene i studien er hemmelige, og forskerne bak studien kan ikke røpe hvilken bedrift de ser på, annet enn at det er en stor privat bedrift innen finanssektoren.

Bedre helse, mindre frafall

Bedre helse kan være både billigere og bedre enn dagens tiltak for å redusere frafall i videregående skole.

Det er mulig vi har kommet lenger med likestilling i Norge. Samtidig var over halvparten av lederne i den studerte bedriften kvinner, noe som er mye høyere enn gjennomsnittet i finanssektoren i Norge.

Røyking er kanskje heller ikke den viktigste sosiale settingen i Norge, siden røyking her har vært på en nedadgående trend over mange år. Men det er mange andre, veldig vanlige, sosiale settinger som ligner på å røyke sammen, som å drikke kaffe og øl, spise lunsj eller å trene fotball.

Jeg tenker at vi bør slutte å debattere om gutteklubben Grei finnes, spesielt innenfor mannsdominerte næringer, og heller gjøre noe med det.

Mannlige ledere og bedrifter må bli mer bevisst på at den sosiale delen av jobben ikke blir for kjønnsdelt.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 9. januar 2020.