Hva gjør vi med det store frafallet fra yrkesfag?

Bygningsarbeidere som heller sement.
Å redusere frafall fra videregående skole er mer komplisert enn å senke kompetansekrav og teori eller øke antall lærlingplasser, og det er mye som tyder på at mange gutter og jenter trenger ulike tiltak, skriver Katrine V. Løken. FOTO: pxhere.com
Kronikk

21. februar 2020 14:55

Hva gjør vi med det store frafallet fra yrkesfag?

En ny satsing på yrkesfag må ta med seg ny lærdom fra den store reformen i 1994. Den hadde stikk motsatt effekt for gutter og jenter.

Det er mange forslag til hva vi kan gjøre med dagens høye frafallstall på yrkesfag. Simen Markussen skrev nylig en kronikk i DN om at vi må fjerne unødige krav til kompetanse for å få flere igjennom, og Frank Ivar Andersen fulgte opp med at vi må redusere teoridelen av yrkesfag, mens Mats Kirkebirkeland i et innlegg i DN 6. februar i fjor argumenterte for at vi må heve kompetansen og statusen til yrkesfag, ikke senke den.

Uansett om man er for en inkluderende strategi eller en statusheving for yrkesfag, har man et underliggende felles mål om at dette skal øke gjennomføringen og bedre velferden til ungdommer. Men vil det hjelpe?

Det er alltid en god idé å lære av egne, tidligere reformer. Et nyttig sted å starte er en ny, grundig evaluering av Reform94 utført av Magne Mogstad og kolleger ved University of Chicago.

Reform94 var en stor reform i videregående skole, og den hadde elementer av inkludering og samtidig som den forsøkte å heve yrkesfagenes status. Blant annet åpnet reformen opp for at yrkesfagelever kunne ta et påbyggingsår og dermed få studiekompetanse. Den prøvde også å heve kvalitet og status på yrkesfag ved å introdusere mer generell utdannelse inn i yrkesfag og gi bedre tilgang til lærlingplasser.

Det er komplekst å studere effektene av Reform94, siden alle ble påvirket samtidig og man må følge individene over lang tid for å se på hvordan det går i arbeidslivet for ulike grupper.

Denne studien løser begge utfordringene (se faktaboks). De tre viktigste funnene fra evalueringen er:

  • Reformen ga en stor økning i antall elever som startet på yrkesfag heller enn studiespesialisering.
  • Reformen hadde veldig ulik virkning på fullføringen for gutter og jenter. Den fikk ikke flere gutter til å fullføre videregående – men spesielt gutter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, som skiftet fra studiespesialisering til yrkesfag, så positive, langsiktige effekter på lønn.
  • For jenter hadde reformen motsatt virkning: Flere jenter fullførte videregående med både yrkesfag og studiekompetanse, men dette spilte ikke over til at flere enn før tok høyere utdannelse, og lønnen senere i livet var den samme som før.
  • Reform94 reduserte isolert sett inntektsforskjeller i befolkningen fordi den økte lønnen for en del gutter fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Samtidig økte kjønnsforskjellene i lønn siden jenter ikke tjente mer etter reformen.

En ny yrkesfagreform må utformes med utgangspunkt i lærdommene fra Reform94.

For det første ser det ikke ut til at fleksibiliteten med blanding av yrkesfag og studiespesialisering, som spesielt jenter utnyttet, har ført til at flere tok høyere utdannelse eller fikk høyere lønn senere i livet. Så man må tenke annerledes på hvorfor disse jentene ikke får mer utbytte i arbeidsmarkedet av høyere fullføring.

For det andre tyder mye på at kvalitetsheving gjennom bedre tilrettelegging av lærlingplasser kan få flere gutter til å velge en utdannelse som gjør at de lykkes på arbeidsmarkedet. Men dem man treffer med et sånt tiltak, ville uansett gjort det ganske bra, siden de uansett fullførte videregående.

For det tredje hjalp ikke reformen den store gruppen av gutter som dropper ut fra yrkesfag – cirka 40 prosent i 2018. Det er uklart for meg hvorfor bedre tilgang på lærlingplasser i dag vil hjelpe dem som dropper ut, siden det ikke hjalp i 1994.

Det er også uklart om det er teoridelen av skolen som er problemet, siden like mange droppet ut før Reform94, da det var mindre teori.

Å redusere frafall fra videregående skole er mer komplisert enn å senke kompetansekrav og teori eller øke antall lærlingplasser, og det er mye som tyder på at mange gutter og jenter trenger ulike tiltak.

I tillegg må arbeidet starte mye tidligere i livet. Forskning viser generelt mye høyere avkastning på tidlig innsats i barnehagen og barneskolen enn på kompenserende tiltak i videregående. For politikere er det enklere å kompensere, fordi det er mer kortsiktig og synlig for velgere. Men det betyr ikke at det er det beste for barna.

Tidlig bygging av både sosial og faglig kompetanse vil gjøre mange flere rustet til å fullføre videregående, enten det er yrkesfag eller studiespesialisering.

Kronikken ble først publisert i DN 20. februar 2020.