Tre tips til psykologisk trygghet
– Tenk deg å komme inn i et møterom og umiddelbart kjenne på usikkerhet når du ser hvem som er der. Denne psykologiske utryggheten er direkte hemmende, sier NHH-stipendiat Bård Fyhn, som i år konkurrerer i Forsker Grand Prix.
25. september skal Bård Fyhn delta i formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix. Her skal han presentere forskningen på psykologisk trygghet. Han og ni andre stipendiater i Bergen får fire minutter til å engasjere publikum og dommere. Etter den innledende runden, går tre av dem videre til finalerunden. De to beste forskerne går videre til den nasjonale finalen i Stavanger 28. september.
Militær bakgrunn
Fyhn er doktorgradsstipendiat ved Institutt for strategi og ledelse. Han er siviløkonom fra NHH, har gått Sjøkrigsskolen, og har erfaring fra operativ tjeneste og lederutvikling gjennom 15 år i Forsvaret. For ti år siden var han en del av den norske styrken i Afghanistan.
Satt på spissen, sier han, kan psykologisk trygghet i team være livsviktig.
– At ett menneske turte å si fra, kunne være det som skilte suksess fra fiasko. Psykologisk trygghet i team dreier seg om å ha en kultur der du føler deg fri til å si det du mener, der det å spørre om hjelp er en god ting, og der en kan gjøre feil uten å bli ledd av. Kort sagt, å føle seg trygg til å være seg selv uten å frykte negative konsekvenser. Slik sett handler psykologisk trygghet om å redusere den sosiale risiko en kan kjenne på i teamarbeid.
– Hvorfor er dette så viktig?
– Vi har behov for det, hver dag. Det skaper trivsel. Vi gjør, kort og godt, en bedre jobb. Det har vist seg å ha en rekke ønskelige utfall: Usikkerhet kan håndteres bedre, konflikter kan snus til noe positivt, og positive synergier kan trekkes ut fra teammangfold. I egne studier av studenter ved NHH, ser jeg hvor sterkt psykologisk trygghet er knyttet til teamprestasjon. Trygge team ser rett og slett ut til å bygge høyere legotårn enn andre team, med forbausende sterk korrelasjon, sier han.
Tre råd for å skape trygghet i team
- Arbeidsgiver er nødt til å prioritere tid til å bygge teamfølelse, slik at du setter i gang prosessen
- Når teamet opplever brudd på tryggheten, bør de ta en pause og adressere utfordringen, for å justere seg inn igjen
- For å skape nødvendig trygghet mellom teammedlemmer må de tørre og gjøre seg sårbare. Be om tilbakemelding på hvordan du oppleves, så skummelt det enn måtte være
Dette er ferskvare!
Les også Hva sier dette om deres følgerskap, Siv og Trine? I Dagens Perspektiv 10. september.
Mange, også i næringslivet, har fattet interesse for temaet.
– Men mange tror psykologisk trygghet er noe som kan etableres i teamet – og at det da holder seg over tid. I mine studier ser jeg at det er feil. Psykologisk trygghet er ferskvare. Den tryggheten man bygget på den gøye teambuildingen, holder seg ikke oppe av seg selv. Det avgjørende blir da hvordan vi kan bygge trygge team som presterer over tid, i møte med hverdagens utfordringer, tillitsbrudd, tøffe prioriteringer og uforutsette omstendigheter.
– Hva er dine beste råd til å bygge og pleie tryggheten i team?
– For det første er arbeidsgiver nødt til å prioritere tid til å bygge teamfølelse, slik at du setter i gang prosessen. Jeg spurte en tidligere kollega fra Sjøkrigsskolen med lang erfaring innen teamutvikling, hva han mente var nødvendig for å bygge trygghet i team. Svaret var kort og greit: «tid», sier Fyhn.
Brudd på trygghet
For det andre: Når teamet opplever brudd på tryggheten, bør de ta en pause og adressere utfordringen, for å justere seg inn igjen, mener Fyhn.
– Eksempler på slike brudd kan være når noen i et møte kommer med utbrudd som «har du ikke fått det med deg ennå?!» eller svarer fordummende på en idé med «det er jo en selvfølge». Dette er opplevelser som kan skape utrygghet hos en del personer og i en gruppe. En ukultur er vanskelig å snu. Da er det bedre å ta en time out eller to underveis før ukulturen setter seg, sier stipendiaten.
Et tredje råd for å skape nødvendig trygghet mellom teammedlemmer er å tørre og gjøre seg sårbare.
– Vi er for ofte opptatt av å få fram hva vi selv mener og behersker. Møt heller andre med nysgjerrighet og be om tilbakemelding på hvordan du oppleves, så skummelt det enn måtte være. Det kommuniserer at du anerkjenner den andres perspektiv og at du er feilbarlig. Da serverer du vedkommende trygghet på et fat, i tillegg til at du rett og slett kan lære litt om deg selv.