Foreldre tilbake på skolebenken
I frykten for å skape ulikhet går vi glipp av en viktig ressurs i skolen: foreldrene, skriver professor Katrine Løken i Dagens Næringsliv.
En ny, eksperimentell studie fra Chicago viser at foreldreinvolvering i skolen gir positive utslag på barns akademiske og sosiale ferdigheter. Tall fra OECD viser samtidig at i Norge er foreldrene lite involvert i skolen sammenlignet med mange andre land. Hvorfor er det slik? Kan vi gjøre noe med det?
Jeg er på forskningsopphold i San Diego i USA denne høsten, og den eldste sønnen min går i første klasse på offentlig skole her. Foreldrene er mer involvert i barnas skolehverdag her enn hva som er vanlig i Norge. Typisk for USA går en del av involveringen ut på å skaffe donasjoner til ekstra lærere, kunst og teaterprosjekter. Men foreldre bidrar også med tid i klasserommet, i skolegården og på ekskursjoner.
Her er noen eksempler på lavterskeltiltak som foreldrene driver: løpeklubb om morgenen, hvor barna får stempel per runde de løper og merker for ulike milepæler, pizzaonsdag for elever og lærere, piknik for nye familier helgen før skolestart og hageklubb hvor elevene planter grønnsaker og frukt som senere spises til lunsjen.
økte forskjeller
Det er fordeler og ulemper med at foreldre involverer seg mye. En klar fordel er at det hjelper lærere med å tilrettelegge for elevene, og flere aktiviteter kan bli gjennomført. At foreldre er mer til stede vil også kunne bedre kontakten mellom ledelsen ved skolen, lærere og foreldre.
En ulempe, og trolig grunnen til at vi har lite kultur for dette i Norge, er at det kan bidra til økte forskjeller mellom skoler. Det er ingen formelle regler for foreldres involvering i offentlig skole i USA, noe som gjør at barn på skoler med ressurssterke foreldre ofte har mer foreldredeltagelse enn barn på skoler med mindre ressurssterke foreldre.
Engasjerte foreldre med høy utdannelse
Men løsningen på ulikhet er ikke nødvendigvis at foreldre skal involvere seg minst mulig i skolen. Det er mulig å få til modeller hvor man åpner for at foreldre kan involvere seg mer, men fortsatt har en del regulering for å ha kontroll på ulikhet. Ulike modeller kan være å sette tak på tidsinnsats eller pengedonasjoner, og å ha en del kompensatoriske tiltak for områder som trenger det mer. Staten overfører allerede i dag ekstra midler til områder i Norge som trenger mer støtte. Man kan også forby pengedonasjoner – som er mest problematisk for ulikhet – og kun åpne for involvering gjennom å være til stede.
I en studie fra Sogn og Fjordane viser skoleforsker Thomas Nordahl at foreldre er mer involvert i skolen enn ellers i landet, og at det er en sterk sammenheng mellom foreldres involvering og karakterer til barna. Men som jeg har nevnt flere ganger i denne spalten, betyr ikke «sammenheng» at mer foreldreinvolvering faktisk fører til bedre resultater for barna. Det er vanskelig å få tilfeldig variasjon i hvor mye foreldre engasjerer seg i skolen, de som engasjerer seg mer har ofte høyere utdannelse og mer ressurser i hjemmet.
Bedre akademiske ferdigheter
En veldig interessant studie i Chicago er det nærmeste vi kommer tilfeldig variasjon i foreldres involvering. Trikset til forskerne i Chicago var å betale foreldre for å bruke mer tid på å hjelpe barna med lekser, møte opp på skolearrangementer og gå på kurs for å lære mer om foreldreinvolvering. I denne sammenhengen ble en tilfeldig gruppe gitt penger for å involvere seg mer, mens en tilsvarende kontrollgruppe ikke fikk penger. Den eneste forskjellen mellom foreldre og barn i disse gruppene var tiden foreldre involverte seg i skolehverdagen. Alt annet, som foreldres utdannelsesbakgrunn og inntekt, er i gjennomsnitt likt.
Forskerne finner store positive effekter både på faglige tester, men også på tester av selvregulering, tålmodighet og hukommelse.
Det tyder på at foreldres involvering kan bidra til bedre akademiske og sosiale ferdigheter.
Jeg mener vi burde åpne opp for at foreldre kan bidra mer til skolen i Norge, men innenfor klare rammer, for å holde kontroll på ulikhet mellom skoler og områder. Hvorfor ikke starte en løpeklubb de første 20 minuttene av skoledagen, så barn får litt mer lavterskel fysisk aktivitet? Alle foreldre – gjerne fedre – kan bidra litt, én morgen i måneden, for eksempel, slik at det i sum vil bli en bedre skole for alle.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 19. september 2019.