Ny forklaring på kjønnsforskjeller i lønn
Større arbeidsmarkeder øker inntekt- og kjønnsulikheter i lønn, skriver Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
I forrige uke ble skattetallene for 2018 offentlige, og denne gangen hadde mediene spesiell oppmerksomhet på at det er få kvinner i toppen av inntektsfordelingen. Men dette er ikke noe nytt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener kvinner i Norge i snitt cirka 86 prosent av det menn tjener. Det har vært liten bevegelse i dette tallet de siste tiårene, spesielt for de med høyere utdannelse.
Over hele verden har det pågått en urbaniseringsprosess hvor flere og flere individer har tilgang på større arbeidsmarkeder. Flere bor i byer. Og i tillegg har broer, veier, tog, undergrunnsbaner og busser, bidratt til at de som bor lenger unna sentrum får bedre tilgang til jobbene i sentrum. Forskning har tidligere vist at dette fører til mer effektive arbeidsmarkeder og bedre match mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Men blir disse gevinstene jevnt fordelt mellom ulike grupper i samfunnet? Eller kan større arbeidsmarkeder være en av grunnene til at vi ser økt inntektsulikhet og stagnerende kjønnsulikheter i lønninger?
Mer pendling med bro
Dette er hovedspørsmålet i Aline Bütikofer, Alexander Willén og mitt nye arbeidsnotat, «Building Bridges and Widening Gaps: Efficiency Gains and Equity Concerns of Labor Market Expansions». Vi bruker åpningen av Øresundsbroen mellom København og Malmö som en stor endring i antallet tilgjengelige jobber for dem som bor i Malmö. Det ble mye enklere å pendle mellom disse byene, da skiftet fra ferge til bro drastisk reduserte tiden det tar å krysse havet. På grunn av et større arbeidsmarked og høyere lønninger på den danske siden foregikk nesten all pendlingen fra Sverige til Danmark. I 2008, åtte år etter broen åpnet, pendlet daglig åtte prosent av befolkningen i Malmö til København, i motsetningen til før broen åpnet hvor under en halv prosent pendlet.
Stor økning i lønn
Vi sammenligner videre befolkningen i Malmö med en lignende kontrollgruppe utenfor Malmøregionen hvor distansen til broen er for stor til å daglig pendle til København. Mens forskjellene i pendling og lønn var konstante i årene før broen åpnet, er det store forskjeller mellom de som bodde i Malmö og kontrollområdene i årene etter at broen åpnet. De som bodde i Malmö hadde for eksempel 15 prosent større økning i totallønn, åtte år etter at broen åpnet, enn de som bodde i kontrollområdene. Dette viser en stor gjennomsnittsøkning i lønn for dem som bodde i Malmøregionen.
Men det er store ulikheter mellom grupper. Det var spesielt høyt utdannede menn som tjente på at broen åpnet. Forskjellene innad i par, mellom mann og kone, er ekstra slående. Forskjellene i lønn mellom mann og kone var konstante i Malmö og kontrollområdene før broen. Etter broen økte forskjellene med 30 prosent i Malmö i forhold til i kontrollområdene.
Menn pendler mest
En mulig forklaring kan være at det er for hushold hvor kvinner passer på barn at mannen er den som pendler og tjener mye mer lønn i Danmark. Vi ser nærmere på dette og finner at barn kan forklare mye av forskjellene i pendling, men ikke i lønn. Kjønnsforskjellene i lønn er der også for par uten barn og selv om kvinnen er bedre utdannet enn mannen.
En mulig forklaring på dette igjen er at fordelene med pendling er mye større for noen typer jobber, i privat sektor og STEM-relaterte yrker, hvor det er mye flere menn som jobber. Valg av utdannelse og yrke kan dermed være en mulig forklaring på hvorfor pendling kaster mer av seg for menn etter at broen åpnet nye arbeidsmarkedsmuligheter.
Flere må velge atypiske yrkesveier
Det er mange store infrastrukturprosjekter som bringer arbeidsmarkeder tettere sammen også i Norge. Noen eksempler på pågående prosjekter er utvidelse av intercitysambandet på Østlandet og fergefri E39 på Vestlandet. Mens det kan være store effektivitetsgevinster å hente ut ved at flere får tilgang på arbeidsplasser, og bedre matcher mellom arbeidstagere og arbeidsgivere, er det verdt å holde et øye med hvordan dette fordeler seg mellom ulike grupper. Det offentlige kan bruke omfordelingsverktøy for å fordele gevinstene bedre. For eksempel kan kvinner med barn få mer tid til pendling hvis man åpner for mer fleksible åpningstider i barnehager eller gratis SFO. Men man ser også forskjeller for par uten barn. Så en annen mer langsiktig investering er å få flere kvinner og menn til å velge atypiske utdannings- og yrkesveier.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 14. november 2019.