Økonomens råd til nybakte foreldre
En bestselgerbok gir databasert informasjon om alt nybakte foreldre lurer på.
Det blusser stadig opp debatter om foreldrerollen. De er gjengangere i avisene, og nettsider og bøker gir råd til foreldre om hvordan man best oppdrar barna sine. Felles for de fleste rådene er at de gir beskjed om hva en bør gjøre, istedenfor å forklare hvorfor man bør gjøre det.
Guide basert på fakta og forskning
Emily Oster, økonomiprofessor ved Brown University i USA, kom på den enkle, men briljante ideen om å lage en guide til foreldre basert kun på fakta og forskning. Da hun fikk barn selv, begynte hun å grave i forskningen på foreldrerollen og fant få gode kilder som ga et tilnærmet objektivt svar på hva tallene og forskningen sier om de første årene etter fødselen. Blant annet dekker boken områder som amming, søvn, vaksiner, når man bør gå tilbake til jobb etter fødselen, hva skjer hvis barnet ikke når viktige milepæler innen den og den måneden; egentlig alt man lurer på i løpet av de første årene med barn.
Data og forskning kan åpenbart ikke gi svaret på alt, men kan gi bedre informasjon som hjelper usikre småbarnsforeldre med å ta mer informerte valg.
Alle foreldre er selvsagt ulike og kan derfor ha både ulik nytte og ulike kostnader for ulike valg. Problemet for mange er at man ikke enkelt har informasjonen tilgjengelig for å ta gode valg som foreldre. Det er lett å gå seg vill i en jungel av mammablogger som bygges på personlige erfaringer og synsing, veldig sjelden på tall og fakta. Men også innenfor forskning er det en jungel av studier, hvor noen er mer pålitelige enn andre.
Det er her økonomene kan bidra, spesielt på metodesiden, med å velge ut hvilke studier som er gode. Gullstandarden innenfor samfunnsforskning når man skal finne årsakssammenhenger, er såkalte randomiserte eksperimenter. Tenk deg at vi tilfeldig deler mødre i to grupper, der kun den ene gruppen får lov til å amme. Da vil det kun være ammingen, og ingenting annet, som er forskjellig mellom de to gruppene, og forskjeller mellom mor og barns helse i de to gruppene vil være en direkte effekt av ammingen.
En slik studie er heldigvis etisk problematisk og vil dermed ikke bli gjennomført. Det finnes likevel studier som etterligner slike eksperimenter.
Amming
Den mest kjente studien om amming er en stor studie fra Hviterussland, som tilfeldig ga en gruppe mødre informasjon om fordeler med amming. Gruppen som fikk informasjonen, hadde mye høyere sannsynlighet for å amme enn gruppen som ikke fikk det. Forskerne fulgte opp både mor og barns helse, iq og tilknytning i mange år etterpå.
Oster skiller mellom de gode og mindre gode studiene på alle temaer, og for noen finner hun ingen gode studier å basere valg på. Men når det gjelder spørsmålet om, og hvor lenge man skal amme, viser de beste studiene, blant annet studien fra Hviterussland, at amming kan gi kortsiktige helseeffekter som for eksempel mindre diaré.
Samtidig blir det et spørsmål om dette er viktig på lengre sikt. Og når Oster studerer lett målbare utfall som iq eller langsiktige helseutfall som astma eller allergier, viser amming ingen effekt. Dette er viktig informasjon når du skal velge om du vil amme eller ikke, men trenger ikke være avgjørende. Kanskje du ikke liker å amme, kanskje du ikke får det til, kanskje du elsker det. Men dataene viser at det går fint med barnet ditt uansett, noe som kan være ekstra godt å vite for dem som ikke får det til selv om de ønsker det.
Sovetrening
Sovetrening er et annet område som skaper mye debatt. Mange sverger til gråtemetoden, som i korte trekk går ut på at barnet skal lære å roe seg og sovne selv, men anbefalt med hyppig overvåkning og trøst. Andre mener det er horribelt å la barn ligge og gråte for seg selv. Ulike familier vil velge ulike tilnærminger, men ofte er de usikre og kanskje litt redde for at valget kan være negativt eller skade barnet. På dette området har Oster mye god forskning å basere rådene på. Gråtemetoden ser ut til å være veldig effektiv for mange. Barn og foreldre sover bedre både på kort og lengre sikt. Det er også flere studier som viser at mødre som følger metoden, har færre fødselsdepresjoner.
Det er ingen studier som finner at gråtemetoden har langsiktige negative effekter – man har klart å måle det frem til barnet er seks år – på tilknytning, stress eller nærhet.
Selv om det er bred enighet i forskningen om at gråtemetoden er verdt et forsøk, kan det være at dette ikke er avgjørende for valget, kanskje kostnaden ved at barnet gråter, er for stor for deg. Men det er fint å vite for usikre foreldre at det er helt greit, om noe lurt, å forsøke.
Cribsheet
Boken, «Cribsheet» (2019), er foreløpig tilgjengelig kun på engelsk, men har et veldig enkelt og tydelig språk. Emily Oster skrev også en bok da hun var gravid med sitt første barn, som heter «Expecting Better!» – et must for gravide eller de som planlegger å bli gravide.