Oppfinnelser i seg selv skaper ikke vekst – det er bruken av dem som gjør det

Bjørn Kjos
Når Bjørn Kjos nå går av som daglig leder i Norwegian, bør han hylles som vår kanskje største innovatør i moderne tid, skriver NHHs professor emeritus Victor D. Norman. Foto: Norwegian
Kronikk

24. juli 2019 00:00

(oppdatert: 2. januar 2020 10:16)

Oppfinnelser i seg selv skaper ikke vekst – det er bruken av dem som gjør det

Innovasjonspolitikk? Tekniske nyvinninger? Jeg holder heller en knapp på Bjørn Kjos, vår kanskje største innovatør i moderne tid.

år noen begynner å snakke om innovasjon og vekst, får vel de fleste, som jeg, et bilde på netthinnen av ingeniører og teknologiske nyvinninger. Fra barneskolen er vi blitt fortalt at moderne økonomisk vekst startet med spinnemaskinen og dampmaskinen og er drevet frem av stadig nye runder med tekniske nyvinninger.

I boken «Mass flourishing» fra 2013 hevder nobelprisvinneren Edmund Phelps, en av pionerene i teori og empiri om økonomisk vekst, at dette er galt. Ifølge Phelps er det ikke ingeniører og store oppfinnerne vi skal ha på netthinnen om vi skal forstå innovasjon og vekst – det er bildet av butikkeieren som kom på at han kunne selge mer godteri om han flyttet hyllen med søtsaker frem til kassen.

Poenget til Phelps er selvfølgelig ikke at teknologi er uvesentlig. Vi har all grunn til å takke Vårherre flere ganger hver dag for James Watt, Alexander Graham Bell, Alan Turing og alle andre store og små oppfinnere. Poenget er bare at det ikke er oppfinnelser i seg selv som skaper vekst – det er bruken av dem som gjør det.

Innovasjon handler om å finne stadig nye måter å ta i bruk kunnskap på, og den viktigste drivkraften bak det er små og store næringsdrivendes jakt på profitt. Listen av innovatører omfatter butikkeieren med godteridisken – sammen med folk som Steve Jobs, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos.

Når Bjørn Kjos nå går av som daglig leder i Norwegian, bør han hylles som vår kanskje største innovatør i moderne tid.

Jeg har hatt gleden av å følge Kjos fra han drev som kontraktør for Braathens på rutene mellom Bergen, Kristiansand og Stavanger. Da Konkurransetilsynet i et av sine mindre opplyste øyeblikk sa ja til at SAS kunne få kjøpe Braathens, forsvant eksistensgrunnlaget for det lille selskapet. Istedenfor å sette seg ned og sture, så han muligheten som lå i å etablere seg som konkurrent til den søvnige nye monopolisten på stamrutenettet i Norge.

Resten av historien kjenner de fleste: Kjos innførte enveisbilletter og avskaffet klasseskillet på fly; han etablerte direkteruter på kryss og tvers av Europa og tok med det knekken på «hub-and-spike»-systemet som var selve grunnlaget for den underforståtte markedsdelingen mellom de etablerte flyselskapene; han revolusjonerte driftsmodellene på en måte som gjorde at lavkost og lavpris ikke behøvde å være synonymt med lav kvalitet – og han var den første som så at nye flytyper og nye reisevaner ville rive gjerdet mellom intrakontinental og interkontinental flytransport.

Hele tiden har han samtidig hatt blikket på effektiv drift. «Man tjener ikke penger på fly på bakken» er kanskje den uttalelsen som vil bli stående som hans mantra.

Som alle dristige innovatører er han blitt undervurdert på hvert punkt i utviklingen. Personlig husker jeg best to anledninger. Den første var da Norwegian la inn bud på avtalen om flyreiser for statsansatte innenlands og ble innstilt på å få tilslaget, og en av statsrådene på regjeringskonferansen utbrøt: «Vi kan da ikke gi kontrakten til Banana Airlines!».

Den andre var da jeg satt i styret for et norsk industri- og shippingselskap sammen med en tidligere svensk SAS-direktør og vi diskuterte om selskapet skulle kjøpe aksjer i Norwegian. SAS-direktøren avfeide forslaget med å si at norske redere syntes å ha en grenseløs hang til å kaste bort penger på flyeventyr.

Fordi selskapet er børsnotert, har undervurderingen vært et grunnproblem for Kjos hele veien. Problemet er ikke spesielt for Kjos og Norwegian. Som først Keynes, og senere en rekke andre økonomer, har påpekt, er børsen i sin natur kortsiktig: Den fjerne fremtid er så usikker at få tør å ha en oppfatning om den; men det behøver ikke børsinvestorer å ha – for dem holder å ha en oppfatning av hvordan aksjekursene vil bevege seg de neste ukene og månedene.

Norwegian har derfor vært børsens yndling i de periodene selskapet har høstet av sine innovasjoner, og det motsatte i alle de periodene da Kjos har sådd.

Det er en moral her. Ønsker vi et innovativt næringsliv, er svaret neppe mer innovasjonspolitikk – det er nok heller et mer mangefasettert kapitalmarked.

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 19. juli 2019.