Nye nøkkeltall – bedre konkursvarsel

Illustrasjonsbilde av utikker.
Er det på tide å revurdere nøkkeltallene som brukes når vi vurderer bedrifters økonomiske helsetilstand, spør førsteamanuensis Finn Kinserdal ved NHH. Illustrasjonsfoto: Pexels.
Kronikk Av Finn Kinserdal

4. januar 2019 09:22

Nye nøkkeltall – bedre konkursvarsel

Banker og analytikere har i 50 år brukt upresise tall i beregninger som skal varsle konkursfare. Ny forskning har funnet nøkkeltallene de heller bør bruke.

Skrevet av:

Regnskapsreglene har endret seg vesentlig de siste 50 år, men likevel bruker vi stort sett de samme nøkkeltallene i analysearbeid som vi alltid har gjort, som soliditet (egenkapitalandel), resultatgrad og likviditetsgrad.

To masteroppgaver ved NHH har testet store mengder data fra norske selskaper og funnet at nye, alternative nøkkeltall gir bedre mål for bedriftens økonomiske helsetilstand – konkursprediksjon – enn de tradisjonelle nøkkeltallene.

Problemet er de «moderne» regnskapsreglene.

I balansen – en oppstilling av selskapets eiendeler og forpliktelser – i et regnskap etter regnskapsstandarden IFRS er det en rekke verdier som ikke er tillatt å ta med, for eksempel eget varemerke, forskning eller «goodwill». Det betyr at den kanskje mest verdifulle eiendelen i selskaper som Google, Coca-Cola og Facebook – nemlig deres eget varemerke – ikke er balanseført. I 2015 var det i gjennomsnitt kun 13 prosent av børsverdiene til USAs 500 største virksomheter gjenspeilet i egenkapitalen (selskapene som inngår i aksjeindeksen S&P 500).

I tillegg er problemet at det er en rekke ulike målemetoder for ulike type poster i én og samme balanse, som historisk kost, markedsverdi, diskonterte nåverdier, udiskonterte verdier, amortisert kost. I sum betyr det at egenkapitalen under IFRS-reglene kun er en differanse mellom tillatte balanseførte eiendeler og tillatte balanseførte forpliktelser – og målt på ulike måter etter hva IFRS tillater.

Dermed har egenkapitalen ingen økonomisk fortolkning, og det betyr i hvert fall ikke «verdi». Egenkapitalandel på 25 prosent trenger dermed hverken være bra eller dårlig.

Sammenligning mellom ulike selskaper er også vanskelig, da ulike selskaper kan velge ulike målemetoder for samme type eiendeler.

Da skal man være veldig forsiktig med bruk av nøkkeltallet egenkapitalandel.

Fortolkning av begrepet resultat er like vanskelig: Regnskapsstandarden IFRS har et «balansefokus»: Den definerer eiendeler og gjeld, mens en inntekt eller kostnad er definert som en endring i eiedeler eller gjeld. Resultatet i et regnskap blir derfor også en «dumpingplass» for mange type endringer i balansen – verdiendringer, nedskrivning, estimatendringer og annet – og sier kanskje lite om underliggende, stabil inntjening fra virksomheten i perioden.

Da skal man være varsom med fortolkning av periodens rapporterte resultat eller et nøkkeltall som resultatgrad – altså resultatet delt på egenkapitalen.

Likviditetsgrad, som er omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld, er et av de mest populære nøkkeltallene. Forholdstall under én skal visstnok indikere at foretaket er usunt finansiert og raskt kan komme i betalingsproblemer, mens likviditetsgrad over to er ansett som «godt». Foretak med altfor høyt varelager og mye utstående kundefordringer er dermed tilsynelatende «godt». Det kan umulig være riktig.

Det er heller ikke slik at varelager og kundefordringer nødvendigvis representerer ledig likviditet som kan brukes dersom det oppstår betalingsproblemer: Tømmer man hele varelageret, må man også legge ned virksomheten, da bedriften ikke lenger har varer å selge.

Mye kortsiktig gjeld, som leverandørgjeld, skattekreditter o.l., trenger heller ikke være et problem: Slik gjeld refinansierer seg selv så lenge virksomheten fortsetter med nye innkjøp og drift.

Oppsummert viser de omfattende testene på norske selskapsdata i masteroppgavene at:

  • Finansielle eiendeler i forhold til sum gjeld – som et nøkkeltall for å vise bufferevne mot tap – er vesentlig bedre enn egenkapitalandel som konkurspredikator.
  • Balanseført egenkapitalandel eller gjeldsgrad sier i seg selv lite om foretakets soliditet og er en svak konkurspredikator.
  • Negativ egenkapital er likevel fortsatt en god konkurspredikator.
  • Driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda), og spesielt gjennomsnittstall fra de senere årene, gir bedre konkursprediksjon enn bruk av driftsresultat (ebit) eller nettoresultat.
  • Et rapportert resultat bør justeres for unormale poster, ses over flere år, og driftsresultat før avskrivning er bedre å benytte enn nettoresultat
  • Finansielle eiendeler delt på kortsiktig rentebærende gjeld gir bedre konkursprediksjon enn bruk av det tradisjonelle nøkkeltallet likviditetsgrad.

Er det på tide å revurdere nøkkeltallene som brukes? I så fall unngår vi kanskje at Proff.no oppgir at Moods of Norway har «meget god» soliditet og likviditet like før konkursen.

Artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv fredag 4. januar. Den er basert på to masteroppgaver avlagt på NHH høsten 2017; av henholdsvis I. Pelja & T.B. Stemland og E. Lunde Aae & M.A. Hansen, veiledet av henholdsvis F. Kinserdal og K.H. Knivsflå.