Vi kan få duopol i dagligvare – eller dansk-svenske tilstander

Innkjøpsvilkårene er problematiske i dagligvaremarkedet: Tilstanden i Danmark og Sverige er mye bedre. Der finnes det flere små og uavhengige aktører som utfordrer de store kjedene, skriver professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind. Foto: NHH og Pexels v. Gratisography.
Innlegg

19. august 2019 13:06

Vi kan få duopol i dagligvare – eller dansk-svenske tilstander

Skal Konkurransetilsynet gripe inn mot mulig store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser? Svaret kan bli «tja», men samfunnet vil tape mer på at tilsynet er for «snilt», mener Øystein Foros og Hans Jarle Kind.

Kronikk av professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind

Et sentralt prinsipp i konkurransereguleringen er at aktører som er dominerende i markedene de opererer i, selv må passe på at de opptrer på en måte som ikke skader konkurransen. Dette ble svært synlig gjennom rekordboten på 788 millioner kroner som Konkurransetilsynet ila Telenor.

Saken dreier seg om vilkårene og strukturen på innkjøpsprisene som Network Norway betalte for å kunne benytte Telenors mobilnett. Telia var en alternativ tilbyder, som kunne levere landsdekkende dekning til Network Norway på samme måte som Telenor. Likevel vurderer Konkurransetilsynet det som klart at Telenor innehar dominerende stilling i det aktuelle markedet.

Danmark og Sverige er mye bedre

Innkjøpsvilkårene er under lupen også i dagligvaremarkedet. Figuren her på siden indikerer at situasjonen der er problematisk:

  • Den største aktøren, Norgesgruppen, øker sin markedsandel, og det skjer knapt nok nyetableringer. Tvert imot, trakk Lidl og Ica seg ut i henholdsvis 2008 og 2015.
  • Bunnpris og Kolonial.no har et avhengighetsforhold til henholdsvis Norgesgruppen og Rema gjennom innkjøpssamarbeid.

Tilstanden i Danmark og Sverige er mye bedre. Der finnes det flere små og uavhengige aktører som utfordrer de store kjedene.

Ifølge mange markedsaktører har det lenge vært prisdiskriminering i dagligvarebransjen. Ica hadde 25 prosent markedsandel i 2002, men den var sunket til 12 prosent ti år senere. I 2013 forsøkte Ica og Norgesgruppen å inngå et innkjøpssamarbeid. De argumenterte med at det økte ordrevolumet ville gi dem bedre innkjøpsbetingelser, og at dette ville komme forbrukerne til gode i form av lavere priser. Coop og Rema fryktet imidlertid at innkjøpssamarbeidet ville gi Norgesgruppens enda sterkere markedsdominans.

Alle aktørene på kjedenivå var følgelig samstemte om at økt innkjøpsvolum gir lavere innkjøpspriser og økt konkurransekraft.

Norsk dagligvaremarked mer konsentrert

Innkjøpsprisene i Norge er hemmelige, men det er antydet at grunnet høyt innkjøpsvolum betaler Norgesgruppen fem til syv prosent mindre enn selv relativt store aktører som Coop og Rema. Hvis det er riktig, er det ikke vanskelig å forstå at det norske dagligvaremarkedet blir stadig mer konsentrert.

Dette er utgangspunktet for at Konkurransetilsynet skal gjennomføre en større analyse for å avdekke om det faktisk er store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser – såkalt prisdiskriminering – og om det i tilfelle bør gripes inn mot praksisen. Det kan virke drastisk å legge begrensninger på kontrakter mellom markedsaktører. Det er imidlertid dette konkurranselovreguleringen går ut på; å legge føringer som sikrer konkurransen. At det kan være nødvendig, har vært kjent helt siden Adam Smith.

Trolig vil det foreligge en viss usikkerhet om det er riktig eller galt å gripe inn selv etter at Konkurransetilsynet er ferdig med sin analyse. I en slik situasjon vil det være avgjørende å vurdere nedsiden av feilaktig å gripe inn, mot nedsiden av feilaktig ikke gripe inn:

  • Type I-feil: Feilaktig griper inn i markedet, og forhindrer en prisdiskriminering som ville vært fordelaktig for forbrukerne.
  • Type II-feil: Feilaktig lar være å gripe inn, slik at prisdiskrimineringen fortsetter selv om det skader forbrukerne.

Både type I og type II-feil innebærer at vi får høyere forbrukerpriser enn vi ellers ville gjort.

Utelukker ikke duopol

En ganske uomtvistelig fordel med et inngrep mot prisdiskriminering er imidlertid at potensielle nykommere får en bedre konkurranseevne. Det kan redusere de negative konsekvensene av type I-feil.

Uten inngrep synes det klart at vi ikke vil kunne få noen dansk-svenske tilstander. Og det kan ikke utelukkes at vi vil gå mot duopol i dagligvaremarkedet; Ica hadde nesten 25 prosent av markedet på begynnelsen av 2000-tallet, men forsvant. Vi har ingen garanti for at Rema og Coop vil eksistere om 15 år.

Dersom myndighetene kun skal gripe inn når det foreligger entydige og sikre effekter for et inngrep, vil man systematisk legge opp til type II-feil. I praksis kan det innebære en «laissez-faire» (la det skure) konkurransepolitikk, som knapt noen økonom kan forsvare på faglig basis.

Vi står i en brytningstid, hvor vi blant annet ser at netthandel av dagligvarer får betydelig fotfeste i mange andre land. Det kan være betydelige samfunnsøkonomiske gevinster av å sørge for at dagligvarebransjen fungerer på en måte som kan bidra til at nye aktører slipper til.

Forfatterne av innlegget har siden våren 2018 vært engasjert av Advokatfirmaet BAHR på vegne av Rema 1000 til å analysere spørsmålene som diskuteres i denne artikkelen. I januar i år ble forfatterne tildelt forskningsmidler fra Konkurransetilsynet til å forske på størrelsesbasert prisdiskriminering.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 18. august 2019.