Oljekrisen førte til økt vold i norske hjem

Masteroppgave om oljekrisens påvirkning på vold i norske hjem.
Masteroppgaven “When the Economy is hit, so is She” fant at antall dagbrukere ved krisesentre i oljefylker økte med 26 prosent på to år. Økningen knyttes til styrket arbeidsledighet etter oljeprisfallet. Illustrasjonsfoto: Pexels.
NHH Av Sigrid Grøm Bakken

28. august 2019 08:56

Oljekrisen førte til økt vold i norske hjem

Nedturen i oljebransjen førte til økt ledighet og dårligere privatøkonomi for mange. Samtidig økte volden i fylker med høy sysselsetting i industrien, viser masteroppgave fra NHH.

Om masteroppgaven

  • Masteroppgaven “When the Economy is hit, so is She” er skrevet av Klara Råbu og Christopher Markhus Poots. Veileder for oppgaven var professor Aline Bütikofer ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved NHH.
  • Studentene har brukt data fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ved å analysere disse, fant de at antall dagbrukere ved krisesentre i oljefylker økte med 26 prosent på to år.
  • Økningen i antall henvendelser til krisesentrene, kan knyttes til styrket arbeidsledighet etter oljeprisfallet.
  • Hele oppgaven kan leses her.

Dårlig økonomi og høy arbeidsledighet førte til at flere opplevde vold og konflikter i hjemmet etter oljenedturen i 2014. Det viser en masterutredning fra desember 2018 gjort av Klara Råbu og Christopher Markhus Poots ved Norges Handelshøyskole.

Studentene sammenliknet fylker med høy og lav sysselsetting i oljeindustrien og så om pågangen til krisesentrene endret seg i disse fylkene fra januar 2014 til 2017.

Oppgaven fant en betydelig økning i antall henvendelser til krisesentre i fylker som ble hardt økonomisk rammet av oljenedturen.

– Antall dagbrukere ved krisesentre i oljefylkene Rogaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder økte med 26 prosent på to år. Til sammenlikning holdt etterspørselen seg stabil i fylker med lav andel oljearbeidere, sier Råbu og Poots.

Les masteroppgaven her

Skyldes økt arbeidsledighet

Oljeprisen sank nærmere 50 prosent fra midten av 2014 til slutten av året. Som følge av dette forsvant minst 34.000 oljejobber i Norge i løpet av to år.

Den økte etterspørselen ved krisesentrene kan, ifølge Råbu og Poots, knyttes til økt arbeidsledighet i oljefylkene.

– Vi fant at arbeidsledigheten også økte i enkelte fylker etter at prisen sank dramatisk i 2014. Dette var i fylker som Rogaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder, som har en sysselsetting i oljeindustrien på over 10 prosent, sier Råbu.

Hordaland, som også er et stort oljefylke, er ikke inkludert i studien. Dette fordi krisesentrene i fylket hadde ufullstendig data fra perioden på grunn av nedleggelser og interne konflikter.

Klara Råbu og Christopher Poots.
Det er NHH-studentene Klara Råbu og Christopher Markhus Poots som står bak masteroppgaven om oljekrisens påvirkning på vold i norske hjem. Foto: Sigrid Grøm Bakken/NHH og privat.

Les også:

Oljeindustrien tømte markedet for talent

– Det kan se ut som om norsk olje- og gassindustri har tømt relaterte industrier for talent. Samtidig som de har presset på lønningene deres, sier NHH-forsker Bram Timmermans.

Kan gi tap av liv

NHH-professor Aline Bütikofer ved Senter for fremragende forskning FAIR var veileder for studentene. Hun sier vold i hjemmet kan gi betydelige sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

– Vi vet at det kan påføre ofrene store skader. Det kan i verste fall føre til tap av liv, redusert livskvalitet og deres evne til å delta aktivt i samfunnet kan begrenses. I tillegg kan det gi betydelige sosiale kostnader, da vi får økt etterspørsel etter politi, helse- og juridiske tjenester, sier hun.

Råbu og Poots mener politikerne bør øke krisesentrenes ressurser i økonomiske nedgangstider.

– Masteroppgaven vår tilsier at krisesentrene i større grad bør forberedes på økt tilstrømning av voldsofre i økonomiske nedgangstider. Et viktig tiltak bør være å gi sentrene mer penger og menneskelige ressurser i slike perioder, sier Råbu.