Rehabilitering, ikke hevn

Bergen fengsel
Men er fengsel rett sted for rehabilitering? Svaret på dette er ja. Forskning fra FAIR, med norske data, viser at kriminelle som blir idømt fengselsstraff har dobbelt så høy sannsynlighet for å komme seg i arbeid, skriver Kjetil Bjorvatn, professor og leder for Fair Insight Team, SNF ved NHH og Julian Vedeler Johnsen, forsker ved samme sted. Arkivfoto: Helge Skodvin
Kronikk

15. april 2019 08:37

Rehabilitering, ikke hevn

Veien inn i kriminalitet må bekjempes ved å styrke unge menneskers kompetanse og veien ut av kriminalitet går også via opplæring. Fengsel skal fokusere på rehabilitering, ikke hevn.

Riksadvokaten rykket nylig ut med ordre om «kraftfull bekjempelse» av gjengkriminalitet. Men hvordan bør egentlig kriminalitet bekjempes?

For å forstå hvordan samfunnet bør bekjempe kriminalitet, må vi først skjønne hva som motiverer de kriminelle. Er de notorisk upålitelige og uberegnelige eller er de fornuftige og kalkulerende? Er de hensynsløse egoister eller har de sans for rettferdighet?

Julian Vedeler Johnsen, forsker ved Fair Insight Team, SNF ved NHH
Medforfatter Julian Vedeler Johnsen, forsker ved Fair Insight Team, SNF ved NHH

"Folk flest"

Det samfunnsøkonomiske perspektivet ser på kriminelle som «folk flest», som har havnet på feil side av loven rett og slett fordi de oppfattet dette som mer lønnsomt. Ja, de har begått en kriminell handling, men det skyldes ikke nødvendigvis dårlig moral.

Ser vi på vinningskriminalitet, som er drevet av økonomiske motiver, tar samfunnsøkonomisk teori utgangspunkt i at kriminelle er vanlige mennesker har valgt en kriminell løpebane fordi de mener at de har mer å tjene på å begå kriminelle handlinger enn mulighetene de har på arbeidsmarkedet. Med dette perspektivet er kriminalitet et bevisst karrierevalg: et valg om å bli det vi kan kalle kriminell entreprenør. Og som entreprenører flest responderer de kriminelle på økonomiske insentiver.

Men hva med moral? En kritikk av det samfunnsøkonomiske perspektivet er at en kriminell karriere ikke er som en hvilken som helst annen karriere. Kriminelle livnærer seg på å påføre andre mennesker smerte og samfunnet kostnader. Og bare folk uten moral ville vel gjøre noe sånt?

Samarbeid med Bjørgvin fengsel

Forskning fra FAIR-senteret ved NHH viser imidlertid at det ikke er sant. I et samarbeid med Bjørgvin fengsel gjennomførte vi eksperimenter hvor de innsatte fikk i oppgave å dele penger i et såkalt diktatorspill. Pengene skulle deles anonymt med en annen deltaker de var tilfeldig koblet med, slik at hverken avsender eller mottaker visste hvem den andre var. Tilsvarende eksperiment ble gjennomført blant helt vanlige mennesker utenfor fengselet, med samme kjønn og aldersprofil som de innsatte.

Mange skulle kanskje tro at de innsatte ville ta alle pengene selv, og dermed avsløre sin dårlige moral. Men nei, når vi ga en fange 1000 kroner, ga han (det er som regel en han) vekk 400 kroner, akkurat like mye som folk utenfor murene.  

Dersom de kriminelle både er rasjonelle og like opptatt av rettferdighet som oss andre, burde det være mulig å få dem på rett kjøl igjen.

Kommer seg i jobb

Men er fengsel rett sted for rehabilitering? Svaret på dette er ja. Forskning fra FAIR, med norske data, viser at kriminelle som blir idømt fengselsstraff har dobbelt så høy sannsynlighet for å komme seg i arbeid. De har i tillegg 40 prosent lavere sannsynlighet for å begå nye kriminelle handlinger sammenlignet med kriminelle som ved rene tilfeldigheter fikk tildelt en «snillere» dommer som heller dømte til bøter og samfunnsstraff.

Grunnen til dette er at norske fengsler har ulike programmer som øker de kriminelles muligheter på arbeidsmarkedet. Og kortere opphold bak lås og slå er bedre for rehabilitering enn langvarig straff, viser forskningen.

Men fengsel er ikke nødvendigvis et godt virkemiddel for alle typer vinningskriminelle. NHH-studien viser også at selv korte fengselsstraffer fungerer dårlig for dem som var i arbeid før de blir dømt til fengsel. Problemet er at fengselsstraffen bryter tilknytningen til arbeidslivet og gjør det vanskeligere for dem å komme tilbake i jobb. For denne gruppen hadde en bot eller samfunnsstraff gjort rehabilitering enklere. 

Ett forslag er derfor å øke bruken av soning med fotlenke for kriminelle som allerede er i arbeid eller utdanning. Dette har man faktisk gjort i Norge de siste fem årene. Mye tyder på at bruk av fotlenke kan bidra til at unge kriminelle fullfører utdannelsen sin og i mindre grad havner på offentlige velferdsordninger senere i livet. Strengere straffer i form av lange soninger er uheldig dersom det reduserer den kriminelles jobbmuligheter. Går de fra soning til arbeidsledighet, kan den kriminelle «tvinges» til å fortsette sin kriminelle løpebane.

"Penga eller livet" er en ny debattserie på Litteraturhuset i Bergen, der Senter for fremragende forskning FAIR ved NHH presenterer ny og samfunnsaktuell forskning: Første arrangement: Økonomisk skråblikk på kriminalitet med professorene Katrine Vellesen Løken og Alexander W. Cappelen, begge NHH.

Det aller viktigste er dermed at kriminalpolitikken i Norge fortsetter å fokusere på rehabiliteringen av kriminelle. For samfunnet er dette en ­­vinn-vinn politikk. Mindre kriminalitet betyr store kostnadsbesparelser i form av politiarbeid, rettssaker og fengselsopphold. Rehabiliteringen fører også til økt arbeidsdeltakelse og dermed økte skatteinntekter og reduserte utgifter til offentlige velferdsordninger for dem som ikke er i arbeid.

Motstå de stadige ropene

Vi mener derfor regjeringen bør ta grep før avbyråkratiseringsreformen—som allerede har medført millionkutt i fengselsbudsjettene—går ut over rehabiliteringstilbudet.

Politikerne må også motstå de stadige ropene om strengere straffer for å bekjempe kriminalitet. Mye tyder nemlig på at den avskrekkende effekten av strengere straffer er liten. Ja, faktisk kan det virke mot sin hensikt: Forskning viser at når straffene blir strengere, så vil dommerne vegre seg for å dømme tiltalte skyldig. Strengere straff er også kostbart: Det å ha en person i fengsel koster skattebetalerne ca. en million kroner i året.

Så om spørsmålet er om man skal bruke denne millionen på et år ekstra i fengsel for å sikre en passelig hevn eller å bruke den på rehabilitering i løpet av et kortere fengselsopphold, så er vårt svar: Rehabilitering, ikke hevn.

Med far bak murene

Far i fengsel, istedenfor betinget dom, betyr lite for barns skoleprestasjoner og kriminelle løpebane.