Tåler vi et mer normalt rentenivå?
Vi må regne med en periode med et rentenivå som ligner mer på det som har vært vanlig historisk sett.
20. september 2018 var en historisk dag. Etter hele sju år med rekordlav rente hevet Norges Bank endelig styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent. Det er uvanlig kost for de som ikke husker rentenivåer på rundt 20 prosent fra midten av 1980-årene.
Sist gang renten ble hevet, i 2011, varte hevingen bare en kort tid, på grunn av at eurokrisen medførte nedsettelse av styringsrentene i Europa. Denne gangen er det langt mer sannsynlig at rentehevingen blir fulgt av flere økninger i små steg om gangen. Kanskje vil vi om to-tre års tid ha et vanlig rentenivå på boliglån rundt fire prosent. For en del låntakere innebærer det en dobling av rentekostnaden ut i fra dagens nivå.
Så hvorfor settes renten opp? Det er flere årsaker til det:
1. I Norge har vi et såkalt fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. Det innebærer et mål om prisstigning eller såkalt kjerneinflasjon på sikt på om lag to prosent. I tillegg skal Norges Bank ta hensyn til at kronen har en stabil verdi i forhold til andre valutaer. De tar også hensyn til konjunkturforløp og priser på verdipapirer og eiendomspriser.
Ved høy prisstigning skal rentene settes høyt for å redusere investeringsnivået og øke sparenivået, slik at etterspørsels- og prispresset avtar. Omvendt skal renten settes ned ved lav inflasjon for å stimulere investeringer fremfor sparing. Dermed øker etterspørselen og prisene stiger mer og raskere. Økt inflasjon (prisstigning) i den senere tid gir nå grunn til renteheving.
2. Mange land har hevet rentene i det siste, anført av den amerikanske sentralbanken. For at kronen ikke skal svekkes ytterligere, bør derfor renten heves.
3. Boligprisene steget jevnt og trutt de aller fleste år siden 1993, og nye rekordnivåer er notert nesten månedlig. For å hindre ytterligere prisoppgang på eiendom og fare for påfølgende krakk, settes renten opp for å gjøre det mindre lukrativt å låne penger til boligkjøp.
4. Nordmenns gjeld økt med hele 1259 milliarder kroner siden sist renten ble hevet, og norske husholdninger er langt mer eksponert om en ny finanskrise skulle komme. Men bankene er langt mer solide.
Samlet sett tilsier disse faktorene renteheving. Det virker både riktig og fornuftig at Norges Bank setter opp styringsrenten enda mer, slik flere sentralbanker, inklusiv Norges Bank har signalisert.
Vi må regne med at vi går inn i en periode med et rentenivå som ligner mer på det som har vært vanlig historisk sett. De lave rentene de siste årene representerer mer et unntak enn en regel i norsk og internasjonal økonomisk historie, og det har gitt grobunn til en altfor kraftig kredittvekst. Denne har delvis vært villet i forsøk på å stimulere til den samme vekstbanen i økonomien som før finanskrisen satte inn for alvor høsten 2008.
Men høyere rentenivå har selvsagt sin pris også. Mange som har gått inn i boligmarkedet i løpet av de siste sju årene, er blitt vant til svært lave renter på lånene sine der de har sett to-tallet som første siffer. Om rentekostnadene skulle øke til det dobbelte, vil en rekke boligeiere få problemer med å betjene sine boliglån.
Når vi i tillegg vet at forbrukslånene har økt dramatisk og har mange ganger høyere rente enn ordinære boliglån, sier det seg selv at situasjonen kan bli prekær for mange. Særlig for dem som har brukt forbrukslån som toppfinansiering for boligkjøp, slik altfor mange har måttet gjøre de siste årene.
En kvart prosents renteøkning har neppe mye å si for de aller fleste. Men så lenge rentehevingen er ment å være et første steg mot et mye høyere rentenivå, kan effekten bli skjebnesvanger. Årsaken er ikke at rentene er på vei mot et unaturlig høyt nivå, men snarere at de over lengre tid har vært for lave slik at lånebeløp og risikoeksponering har nådd farlig høye nivåer.
En medisin mot det er høyere renter, på samme måte som det kan bidra til at potensielle problemer blir reelle problemer.
Norges Bank har ingen enkel vei å gå, men har vist ved flere ganger at de er kompetente, gitt de rammebetingelser de er blitt gitt. Spørsmålet er om vi tåler å gå tilbake til et historisk sett mer normalt rentenivå. Håpet er at små gradvise rentehevinger gjør at vi greier det.
Denne kronikken ble publisert i Bergens Tidende 21. september 2018.