Feil om virkningen av mattekravet
Professor Karl Øyvind Jordell kommenterer et innlegg i VG 24. september, gjengitt i NHH Bulletin samme dag.
1. Det er villedende når professor Bjorvatn i VG for 24. september skriver: "Motstandere av karakterkravet i matematikk fryktet at det vil føre til en betraktelig nedgang i antall søkere til lærerstudiet og at det dermed ikke blir utdannet et tilstrekkelig antall lærere i fremtiden. Denne frykten ser ut til å ha vært ubegrunnet. Faktisk var det i 2018et rekordhøyt søkertall til lærerutdanningen."
For det første er det feil at søkningen var rekordhøy i år – til utdanningen for trinn 1-7 var det flere søkere i 2015, året før kravetom 4 i matte ble innført. Viktigere er det at etter innføring av kravet har antall tomme plasser har økt med ca 50 prosent på den lærerutdanningen hvor det er størst problemer, nemlig utdanningen for trinn 1-7. For å se dette, må man imidlertid gå bakenfor de lettest tilgjengelige tallene. Det så ut til å være ca 270 tomme plasser i denne utdanningen da studieåret startet. Ved vurdering av dette tallet må man imidlertid ta hensyn til at antall studieplasser i år er skåret ned med 50, slik at man egentlig har 270 + 50 = 320 tomme plasser. I fjor hadde man 388. I et litt bredere tidsperspektiv bør det tas hensyn til at antallet studieplasser også i fjor ble beskåret, da med snaue 100 (94). Regner man inn dette tallet, var fjorårets antall tomme plasser altså snaue 500, og årets drøye 400. Når antall studieplasser har vært ca 15-1600, innebærer dette i realiteten at ca 30 prosent av plassene står tomme. Tallmaterialet gir også grunnlag for å beregne virkningen av kravet om 4 i matte, som kom i 2016. I årene 2013 og 2014 var antall ledige plasser ca 270 pr år. Året 2015 var atypisk, med bare 83 ledige plasser; det skyldtes nok at mange studenter sikret seg studieplass da, fordi det var sendt ut signaler om at det fra det påfølgende år, 2016, ville bli stilt krav om 4 i matematikk. Virkningen kan da beregnes slik: Antall tomme plasser økte fra de nevnte ca 270 i 13/14, til ca 400 i snitt i 16/17, en økning på ca 50 prosent. Å ta hensyn til at plasser er kuttet, er nødvendig, så meget mer som motivet for å kutte nok kan være å skjule problemene med rekruttering til utdanningen for trinn 1-7. Som kjent er det slik at dersom man ikke vil ha noen tomme plasser, begrenser man seg til å ha null studieplasser.
2. Jeg er også usikker på holdbarheten i følgende formulering: "De med avansert matte gjorde det klart bedre på lærerstudiet, både med hensyn på karakterer og progresjon. Dette gjelder selv om vi i analysen kontrollerer for karaktersnittet på videregående. Det er altså ikke bare sånn at de med avansert matte gjør det godt fordi at de generelt er skoleflinke, denne typen matematikk ser ut til å bety noe i seg selv." Dette synes å dreie seg om korrelasjon mellom avansert matte og resultater i lærerstudiet. Men jeg tviler på om der finnes noen egentlig årsakssammenheng, slik det vel antydes med formuleringen "bety noe i seg selv". Jeg ville anta begge variabler skyldes en form for underliggende variabel, av typen innsatsvilje.
Det er mange år siden min kollega Edvard Befring, som var professor i spesialpedagogikk, hevdet at matte var blitt den nye latinen. Fram til latinen ble avskaffet i gymnaset i 1896, var den delvis begrunnet gjennom den såkalte formaldanningsteorien - det å jobbe med latin skjerpet andre ferdigheter, og var derfor av det gode. Teorien viste seg visstnok vanskelig å få bekreftet empirisk. Bjorvatns formulering synes å ligge nær en revitalisering av formaldanningsteorien, nå med matte i stedet for latin. På den annen side: det kan virke som norsk, engelsk og samfunnsfag langt på vei har den samme virkning som matematikk. Men avansert matte tillegges spesielt stor betydning. Det er imidlertid neppe i stor grad en direkte årsakssammenheng mellom denne matten og resultater i lærerstudiet.