Selvregulering er ikke uproblematisk

Konkurransedirektør Lars Sørgard, FOOD 2018
Noen ganger er statlige inngrep mer effektive enn selvregulering, sa direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard under FOOD-konferansen tirsdag 13. mars. Foto: Siv Dolmen
NHH Av Reidar Molthe

16. mars 2018 14:48

Selvregulering er ikke uproblematisk

Det er ingen nyhet at kommersielle aktører ønsker selvregulering fremfor forbud, påbud og avgifter. Noen ganger er imidlertid statlige inngrep mer effektive enn selvregulering, argumenterer Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet.

Under sitt innlegg på konferansen FOOD 2018 viste konkurransedirektør Lars Sørgard til tobakksbransjen, der avgifter, påbud og forbud har ført til nedgang i tobakksforbruket. Det ville ikke skjedd bare gjennom selvregulering i bransjen.

Felles samfunnsansvar er positivt

Sørgard fremholdt at bedriftene i utgangspunktet står fritt til å ta samfunnsansvar ved for eksempel å øke prisen på smågodt. Men, understreket han, dersom bedrifter i samme bransje går sammen om å ta samfunnsansvar kan de komme i skade for å bryte sentrale bestemmelser om konkurransebegrensende samarbeid.

Derfor er det for eksempel i utgangspunktet ikke lov å bli enige seg imellom om å sette høyere priser på usunn mat.

Om det er behov for korrigeringer i markedet, er det primært det offentliges ansvar, gjennom bruk av virkemidler som subsidier og avgifter.

I utgangspunktet er det positivt at bedrifter og bransjer tar et felles samfunnsansvar. Det er imidlertid avgjørende at ulike former for samarbeid ikke fører til svekket konkurranse eller utelukker noen produkter fra markedet. Her har bransjeorganisasjonene et særlig ansvar, understreket Sørgard.

Fedme er et samfunnsproblem

Internasjonalt er det en økende interesse for å innføre skatter og avgifter som virkemidler for å endre folk spisevaner i en sunnere retning. Det kan imidlertid være en motsetning mellom konkurransepolitikk og helsepolitikk, påpekte professor Pierre Dubois ved Toulouse School of Economics. Han var også en av foredragsholderne på FOOD 2018.

Noen ganger må myndighetene velge mellom konkurranse (flest mulig varer til lavest mulig pris) og helsepolitikk (incentiver til å velge sunnere varer). Typiske helsepolitiske virkemidler er ifølge Dubois skatt på sukker og brus, merking av matvarer, informasjonskampanjer, påbud eller selvregulering av produkter i en sunnere retning, for eksempel mindre salt, fett og sukker i oppskriftene.

Forskning Pierre Dubois o.a. har foretatt viser at skatt på brus er et ganske effektivt virkemiddel rettet mot unge forbrukere, men mindre effektivt for eldre forbrukere. Årsaken er at unge forbrukere er mer sensitive for økte priser enn eldre forbrukere, som normalt har en mer robust økonomi.

Ifølge Dubois er det liten tvil om at virkemidler (positive og negative) for å drive konsumet i ønsket retning i mange tilfeller er ganske effektive. Han konkluderer imidlertid med at det trengs mer forskning og bedre data for å si noe sikkert om langsiktige konsekvenser av ulike tiltak.

Les mer fra konferansen FOOD 2018

Forventer stor økning i netthandel

Netthandel vil ta store markedsandeler i dagligvarebransjen fremover, mener NHH-professor Tor W. Andreassen. PÅ NHHs FOOD-konferanse anslo han at netthandel vil stå for 30 prosent av omsetningen i 2025.